søndag, mai 24, 2009

ignorance is bliss

Det er fint med et par reserveforeldre i ermet som tar deg med på ferie til Paris. Til et Paris som fortsatt er full av trekkspillmusikk, jazzmusikere og liksom-kunstnerisk utfoldelse. Til et Paris hvor en sitter på parisiske hjørnekafeer og mottar roser og lange blikk fra små franskmenn i hullete dressjakker og med krusete hår. Det er deilig å bli tatt med til dette Paris og sitte igjen med en mage full av mediumstekt entrecôte, rødvin og en følelse av å ha vært på storbyferie i Paris før hverdagen kicker inn. Og når hverdagen gjør det, kan man tusle til "Paris" på 20 minutter.

Ingen kommentarer: