"denne forunderlige by som ingen forlater før har har fåt mærker av den..." Jeg snakker ikke om Knut Hamsuns Kristiania, men om Paris. Selvfølgelig. Jeg snakker kun om Paris.
Jeg har blitt sårbar for utropstegn. Det er slik Paris har "mærket" meg. Man ser ikke utropstegn noen steder her. Utropstegn er nesten forbudt i dette landet. Å bruke utropstegn i Frankrike er litt som å bruke fotformsko på fest. Folk frynser på nesen av sånt.
Derfor må jeg be folk om å være forsiktige med utropstegn rundt meg. Jeg blir stressa av det. Utropstegn i tekstmeldiner, e-mails og (Gud forby) utropstegn i eventuelle kommentarer som måtte komme til mine meningsløse blogginnlegg.
Bruk av flere utropstegn etter hverandre vil jeg ikke en gang gå inn på. Flere utropstegn etter hverandre kan under ingen omstendigheter rettferdiggjøres.
"Hvis semikolon tilhører tegnenes overklasse, tilhører utropstegnet den møkkete arbeiderklassen" er resultatet av google-søk på "utropstegn".
Hilsen snobbete, men stolt tilhører av tegnenes overklasse.
tirsdag, november 25, 2008
mandag, november 24, 2008
In the Reins
Nå hører jeg på den fineste sangen jeg vet om; In the Reins av Calexico og Iron and Wine. Det, kombinert med høstmørke og kalde tær under ull-teppet gjør meg ikke så lite melankolsk og savnfull. Det er ikke så lett å sette fingern på akkurat hva man savner, men det er tydelig at det er en følelse av savn etter ettellerannet inne i organismen. Kanskje savner jeg et sted der regnet regner rett ned istedenfor fra siden slik at iskalde regndråper lurer seg inn i bukselinninga og oppunder jakka og gjør at beinmargen min fryser til is.
Nei, jeg tror ikke jeg ønsker å være noe annet sted enn i Paris selv om det er veldig kjipt vær i byen for tiden. Jeg digger fortsatt denne byen og tilværelsen her. Særlig når den krydres med fantastiske museer som Musée d'Orsay (som har blitt min absolutte favoritt), deilig kaffe og chocolat chaud, god vin, fint besøk. Siste fine besøk var av Mads. Det ble ei dyr, men veldig gøy helg. Nå får kroppen min en ukes resitusjon før det går løst påny med Even fra Libanon. Finfint besøk fortjener tilstrekkelig med oppvartning og underholdning.
Nei, det er ikke savn etter noe veldig spesielt. Kanskje heller en følelse av tilfredshet. Jo, jeg tror det er det. Jeg har mandariner, sjokolade, et par resterende episoder av Sopranos, fersk baguette og en mjauende og kosete katt rundt meg i skrivende stund. Gode grunner til å være fornøyd.
"Så sitter dem der, som sånne små ekorn med de digitale ordbøkene sine"
- Joachim om asiatene i klassen sin. Ukorrekt, men herlig uttalelse fra herlig fyr.
Jeg gleder meg til jul
Nei, jeg tror ikke jeg ønsker å være noe annet sted enn i Paris selv om det er veldig kjipt vær i byen for tiden. Jeg digger fortsatt denne byen og tilværelsen her. Særlig når den krydres med fantastiske museer som Musée d'Orsay (som har blitt min absolutte favoritt), deilig kaffe og chocolat chaud, god vin, fint besøk. Siste fine besøk var av Mads. Det ble ei dyr, men veldig gøy helg. Nå får kroppen min en ukes resitusjon før det går løst påny med Even fra Libanon. Finfint besøk fortjener tilstrekkelig med oppvartning og underholdning.
Nei, det er ikke savn etter noe veldig spesielt. Kanskje heller en følelse av tilfredshet. Jo, jeg tror det er det. Jeg har mandariner, sjokolade, et par resterende episoder av Sopranos, fersk baguette og en mjauende og kosete katt rundt meg i skrivende stund. Gode grunner til å være fornøyd.
"Så sitter dem der, som sånne små ekorn med de digitale ordbøkene sine"
- Joachim om asiatene i klassen sin. Ukorrekt, men herlig uttalelse fra herlig fyr.
Jeg gleder meg til jul
onsdag, november 19, 2008
funny time of year
Calexico. Min nyoppdagede skatt.
I en tid med alt for mye tid, er det deilig å fylle den med fin musikk som får deg til å glemme alt det viktige en kunne brukt all denne tiden til. Tiden går saktere når det går mot jul. Heldigvis. Samtidig går tiden kjempefort fordi man vet akkurat hva dagene før jul skal fylles med. Men om det er noe som får tiden til å gå fort, så er det nettopp all snakkingen om den. Derfor slutter jeg her. Jeg liker nemlig at tiden går sakte.
Jeg ser at avsnittet over er ganske så ambivalent, men det er akkurat det jeg er overfor tema tid. Eller "temps" som det heter på fransk. Men det uttales bare "tæå:" <-- ikke så god på akkurat det med lydskrift, men har blitt god til å snakke fransk.
Jeg er imidlertid ikke så flink på å stå opp tidlig. Jeg skal prøve å bli flink til det. Og jeg skal begynne prøvelsen i morgen. Derfor skal jeg legge meg nå. Full av tid og god musikk på øret.
Jeg håper det begynner å snø snart. Men selv om det ikke gjør det, skal jeg bruke neste dag med massevis av tid til å gå rundt ved Galleries Lafayette og Printemps og gjøre det som på dårlige amerikanske tv-serier kalles window shopping, men som jeg kaller å beundre overdådige utstillingsvindu i verdens motehovedstad.
I en tid med alt for mye tid, er det deilig å fylle den med fin musikk som får deg til å glemme alt det viktige en kunne brukt all denne tiden til. Tiden går saktere når det går mot jul. Heldigvis. Samtidig går tiden kjempefort fordi man vet akkurat hva dagene før jul skal fylles med. Men om det er noe som får tiden til å gå fort, så er det nettopp all snakkingen om den. Derfor slutter jeg her. Jeg liker nemlig at tiden går sakte.
Jeg ser at avsnittet over er ganske så ambivalent, men det er akkurat det jeg er overfor tema tid. Eller "temps" som det heter på fransk. Men det uttales bare "tæå:" <-- ikke så god på akkurat det med lydskrift, men har blitt god til å snakke fransk.
Jeg er imidlertid ikke så flink på å stå opp tidlig. Jeg skal prøve å bli flink til det. Og jeg skal begynne prøvelsen i morgen. Derfor skal jeg legge meg nå. Full av tid og god musikk på øret.
Jeg håper det begynner å snø snart. Men selv om det ikke gjør det, skal jeg bruke neste dag med massevis av tid til å gå rundt ved Galleries Lafayette og Printemps og gjøre det som på dårlige amerikanske tv-serier kalles window shopping, men som jeg kaller å beundre overdådige utstillingsvindu i verdens motehovedstad.
mandag, november 10, 2008
La vie en rose
Mandag igjen. Helsikke som disse helgene blir om til mandager. Til min store glede betyr det fint lite. For meg er mandager og fredag de samme. Det eneste som skiller dem er at jeg sliter med litt mindre dårlig samvittighet for alt jeg skulle gjort på en fredag enn på en mandag. Faen, nå kom jeg på alt jeg skulle gjort igjen. Æsj. Dårlig samvittighet.
En god måte å glemme det hele på er The Flight of the Conchordes. Fyttigrisen, så gøy.
Hahaha.
Igår fikk jeg en rose av en tilfeldig fyr på metroen. Ja, sånn er det i Paris. Trekkspillmusikk og rosefrieri på hvert gatehjørne.
Bret og Jemaine venter. <3
En god måte å glemme det hele på er The Flight of the Conchordes. Fyttigrisen, så gøy.
Hahaha.
Igår fikk jeg en rose av en tilfeldig fyr på metroen. Ja, sånn er det i Paris. Trekkspillmusikk og rosefrieri på hvert gatehjørne.
Bret og Jemaine venter. <3
onsdag, november 05, 2008
The aftermath
Helga før sjampagnekorkene spratt rundt om i verden og før verden stemte i en felles "YES WE CAN", satt to jenter fra brunostens hjemland fast i en leilighet i Paris. De satt fast pga av et mystisk virus som gjorde at underskrevne i tre dager var lenket til en tilværelse der tilgang til toalett innen 20 sekunders avstand var prekært. Jeg hadde planlagt helga ned til minste detalj og lenge gledet meg over alt jeg skulle ta Hanna med på.
Istedet ble jeg sittende på do, mens hun sprang ned å kjøpte Cola og kjeks.
Helga ble på underlig vis veldig fin til tross for ekstrem passivitet, oppkast og "numéro cinq". I mangel på annen underholdning undeholdt vi oss selv og endte opp med svært mange tilfeller av "den gode samtalen". Nå tror jeg enda sterkere på det Robert Putnam kaller "social capital" og verdien av den gode samtalen og "human ineraction". Vi fikk dekket de fleste vikitige tema; finanskrise, kjærlighet, politikk, sex, sosiale klasseskiller, presdentvalg, skolepolitikk, fremtid, gutter, mat og forhold.
Nå har kroppen min stabilisert seg, men før den gjorde det leste jeg denne herlige tolkningen av livets sirkel i Rocky (som går alt for fort å lese ferdig!).
"Så var man inne i livets høst igjen. Hvert år når man er inne i livets høst begynner man å skru ned tempoet og nyte de siste gyldne årene. Man setter større pris på naturens skjønnhet og så videre, sexlysten har gitt seg for lenge siden, men man har forsonet seg med at tilværelsen går mot slutten. Deretter kommer vinteren og døden, og kroppen blir frosset ned av caleforniske new age-forskere for å bli tint opp igjen til våren når forskningen har kommet langt nok. Da blir man født på ny og er ung og kåt igjen. Om sommeren er man middelaldrende, står foran grillen og klør seg i den digre ræva si og glaner etter regnskyer. Når man kommer til livets høst bryr man seg ikke lenger om været. Når jeg dør neste gang gjør jeg det for 35. gang. Jeg tror jeg kommer til å rekke 105 reinkarnasjoner før the big steep, så jeg har to tredjedeler igjen. Det er ganske mye. "
Livets høst, ja. Sånn føles det om dagen. Jeg har ikke lyst til å bevege meg utenfor. Kun sitte inne med varm te, sjokolade, Heroes (mitt nye litt teite, men veldig underholdende HBO-prosjekt), dyne og en ferdigskrever bacheloroppgave.
Motivasjonstips byttes gjerne mot franske gloser. Ta kontakt.
Bill.mrk. "daff&dum"
Istedet ble jeg sittende på do, mens hun sprang ned å kjøpte Cola og kjeks.
Helga ble på underlig vis veldig fin til tross for ekstrem passivitet, oppkast og "numéro cinq". I mangel på annen underholdning undeholdt vi oss selv og endte opp med svært mange tilfeller av "den gode samtalen". Nå tror jeg enda sterkere på det Robert Putnam kaller "social capital" og verdien av den gode samtalen og "human ineraction". Vi fikk dekket de fleste vikitige tema; finanskrise, kjærlighet, politikk, sex, sosiale klasseskiller, presdentvalg, skolepolitikk, fremtid, gutter, mat og forhold.
Nå har kroppen min stabilisert seg, men før den gjorde det leste jeg denne herlige tolkningen av livets sirkel i Rocky (som går alt for fort å lese ferdig!).
"Så var man inne i livets høst igjen. Hvert år når man er inne i livets høst begynner man å skru ned tempoet og nyte de siste gyldne årene. Man setter større pris på naturens skjønnhet og så videre, sexlysten har gitt seg for lenge siden, men man har forsonet seg med at tilværelsen går mot slutten. Deretter kommer vinteren og døden, og kroppen blir frosset ned av caleforniske new age-forskere for å bli tint opp igjen til våren når forskningen har kommet langt nok. Da blir man født på ny og er ung og kåt igjen. Om sommeren er man middelaldrende, står foran grillen og klør seg i den digre ræva si og glaner etter regnskyer. Når man kommer til livets høst bryr man seg ikke lenger om været. Når jeg dør neste gang gjør jeg det for 35. gang. Jeg tror jeg kommer til å rekke 105 reinkarnasjoner før the big steep, så jeg har to tredjedeler igjen. Det er ganske mye. "
Livets høst, ja. Sånn føles det om dagen. Jeg har ikke lyst til å bevege meg utenfor. Kun sitte inne med varm te, sjokolade, Heroes (mitt nye litt teite, men veldig underholdende HBO-prosjekt), dyne og en ferdigskrever bacheloroppgave.
Motivasjonstips byttes gjerne mot franske gloser. Ta kontakt.
Bill.mrk. "daff&dum"
ooooOOOBAMA!
Yes they can! Endelig ser vi litt fornuft hos amerikanerne.
Jeg tror vi skylder tidens tann en takk for at det ikke ble McCain som ble USAs 44. president, for hvem ville vel takket nei til å se en kjekkas som dette boltre seg over verdens tv-skjermer de neste fire årene?
Jeg kjenner jeg lett kunne satt min politiske fornuft tilside for et sånt utseende. Heldigvis har tiden sørget for å frelse meg fra slike fristelser og fått McCain slik ut den dag i dag:
Jeg tror vi skylder tidens tann en takk for at det ikke ble McCain som ble USAs 44. president, for hvem ville vel takket nei til å se en kjekkas som dette boltre seg over verdens tv-skjermer de neste fire årene?
Jeg kjenner jeg lett kunne satt min politiske fornuft tilside for et sånt utseende. Heldigvis har tiden sørget for å frelse meg fra slike fristelser og fått McCain slik ut den dag i dag:
Abonner på:
Innlegg (Atom)