Alf Prøysen

Oppå lauvåsen veks det gutter,
fine gutter, lange gutter,
hele væla er bare gutter,
finn et stå og træ dom på

hurra!

*?!!"*?#

Sinna. Dritsur. Forbanna. Har lyst å rive av meg håret, sparke noen to ganger drithardt i leggen, minst, knuse knyttneven i veggen og skrike forpulte fitteSATAN drithøyt i øret på han som nettopp ødela alt. Faen. Jeg vil ha kaffe, men kaffenbeholderen er tom. Jeg ser meg rundt, leter i hyllene. begynner å svette og banne inne meg. River opp skapene og ser i skaphyller vi aldri har latt kaffen ligge. Ingen kaffe. Hore. Banneordene vokser i munnnen min og blir så store at de flyter over, og jeg begynner å mumle ord om kjønnsorgan og demoner. Jeg finner ingen kaffe. Jeg åpner kaffebeholderen en gang til, selv om jeg vet at den vil være like tom som for ett minutt siden. Faen i helvete. KUK! Jeg ringer han jeg mistenker for å ha traktet restene av kaffebønnene for å fortelle han hvor jævlig gjerrig, uomtenksom og forpult egoistisk han er. Jeg fikk ikke sagt det før han fortalte meg hvor det fantes kaffe. Jævlig irriterende. Nå har jeg mistet grunnen til å rope og banne inn i telefonen. Jeg trakter kaffe. Hvor faen i brennHELVETE er melka? Den satans kukjæveln har faen fitte meg drukket opp siste skvetten av melka jeg skulle ha i kaffen min.

SAAATAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAN!!!!!

Dyr

I går var jeg full. I dag tenker jeg på alle dyrene jeg har sett den siste uka. Her er de: ku

sel

katt hund

Oter Grindhval

Nise

Havørn

Verden er så fin og full av spennende ting

Har du sett denne før?

Har Heidi blitt plagiert? (Heidi?)

From Paris to Bodø

I Bodø snakker folk sakte og høyt og jeg føler meg overpynta i mine hverdagslige Paris-klær. Det skulle bare mangle. Bodø er ikke Paris. Paris er ikke Bodø. Fy faen så forskjellig det er her.

Det som før var daglige øl og kaféopphold har blitt byttet ut med turister, lundefugl og saltstraumen, og tilhører nå sjeldenheten. Jeg diskuterer ikke lengre Indias forhold til ditt, USAs forhold til datt, kandidater til generaldirektørstillingen i UNESCO eller fremtiden for internasjonal undervannskultur. Der jeg for et en måned siden befant meg i en bråkete kantine med smakløs mat, eller spisende gjennom kjeksskåla på kontoret i selskap av den svenske eller tsjekkiske delegasjonen mellom klokken 13.00-15.00, er jeg nå langt til havs mellom havørn, sjøsprøyt og med nordnorsk saltvannsvind i håret.


Det er så rart å dingle mellom ulikhetene. Fra stappfulle métroer i rushtiden til komplett stillhet i et hus ved en skog nord for polarsirkelen. From Paris to Bodø. Fra et liv til et annet. Og jeg elsker dem begge.


Dressjakka på den rake ryggen, notatblokka og de høyhælte skoa har på magisk og plutselig vis blitt om til dette mellom klokka 12.00 og 15.00 på hverdagene.

Her og der

Før var jeg der, nå er jeg her. Her er det kaldere enn der jeg var sist. Der jeg var sist var det så varmt at mennesker kastet bort vett og forstand, og tillot seg å vandre gatelangs i Oslo i bar overkropp. Dette kan under ingen omstendigheter rettferdiggjøres. Med det sagt, vil jeg si litt mer om det stedet jeg var før jeg kom hit; Oslo. Oslo var full av pene jenter. Flere pene jenter enn pene gutter, men guttene er fine de òg. Joviale og velstelte. I Oslo kommer bussene ganske mange minutter for sent uten at noen uffer seg og ser på klokka. De fleste tånegler er pyntet med neglelakk og sola lyser opp himlen helt til klokka blir nesten midnatt. I Oslo blir jeg invitert med på båttur i oppussede trebåter og svære plastikk-båter med hvit skinnsofa og gjesterom. Jeg har sett kyr gresse etter å ha syklet fem minutter ut av byen, jeg har badet i havet og spist reker og drukket norsk øl. Jeg har sett Delillos spille i beste Oslostil; i varm uteluft med øl og glade mennesker. Jeg har sett mennesker jeg er glad i og ikke har sett på lenge. jeg har hatt årets eneste og beste sommerferie. Oslosommerferie. Jeg slutter meg til Heidi sin oppsummering: "Eg har vore glad kvar dag".

Nå er jeg her. Her er i skrivende stund Bodø. Å lande i Bodø var like spennende som å ankomme tusenfryd da jeg var 8 år. Det kribler i magen og jeg får lyst til å hoppe og klappe i hendene og springe gale-mathias rundt i gatene. Nå er jeg her, og det er fantastisk. Her er det fortsatt blå og lys himmel selv om klokka tikker mot 01.30 på natta. Her ser jeg mange hundrevis av kilometer ut overalt fra stuevinduet mitt, jeg kan se fjell med snø på, jeg har ubegrenset med plass å bo i, frisk luft og gamle gode venner. Det er fint å være her, og circa sånn her ser det ut:

Og sånn her ser det ut der jeg skal i morgen:

Men først skal jeg på "tivoli" hit: