elsk

Verden er så full av fine folk.

åherregud

Så sykt artig

And in all this chaos we found safety

Slutten av juli.
Snart er det høst igjen. Snart har verden snurret rundt og kommet tilbake til der den var for akkurat ett år siden. Til det punktet der man plutselig drikker te av store kopper mens man har på seg store ullgensere, og stirrer ut på mørke, regnvåte gater og på mørkegrønne busker, så fulle av klorofyll og regnvann at de bøyer seg mot bakken. Til tiden der sola blir lyserød før den legger seg bak høye bygninger. Tidligere og tidligere for hver dag. Snart ser man etter nye skrivebøker og -penner som sammen på lesesalen skal bli til uendelige sider med notater og skriblerier.

Men før denne tida ringes inn av Antony and the Johnsons, Thomas Dybdal og Sulfjan Stevens skal jeg gjennom en del forandringer. Jeg skal flytte igjen. Aldri en høst uten ny adresse. Fra ensligheten til firemannsheten. Tenker at denne spillelista kan ta meg trygt gjennom kaoset.

Helt Perfekt

AAaaaahhh! Denne låta er akkurat det:

Paris ne finit jamais*

*Paris slutter aldri

Her er nok et eksempel på ting, som på herlig og plutselig vis, dukker opp fra eska jeg pakket Paris ned i for ganske nøyaktig ett år siden. La meg presentere: The J-dog og Ida utfordrer skjebnen:

popsongar

Jeg er tilbake i Oslo. Lufta er varm, trærne er grønne og menneskene bak kassa på butikken smiler istedenfor å kjefte.

I går var jeg sammen med Stine. Vi leste høyt fra Frode Gryttens "Popsongar" mens vi drakk te og tenkte på at vi ikke var langt unna å ligne på hippis. Hippis er fine, så vi var fornøyde med den tanken. Frode Grytten er også fin. Jeg mener har er så fin at man kan kalle han 2000-tallets Knut Hamsun, Stine mener han er et levende geni i måten han klarer å skildre stemninger på.

Om du ikke har lest Popsongar eller Bikubesong enda, bør du gjøre det. Du bør gjøre det mest du hører på denne spillelista som han har laga til historiene.

eksamenstid

I ingen annen periode driver jeg så moro og meningsfult tidsfordriv som når jeg har lite tid å fordrive:

Kjærligheten

Det går mye i kjærlighetsfilosofi om dagen. Det vi kom frem til oppsummeres her:




Fra Evig solskinn i et plettfritt sinn.

Og her:

Kjøleskap

Jeg elsker kjøleskap. Hvilken annen husholdningsartikkel kan på magisk vis arkivere de små hverdagshendelsene. Her er de:
Nummeret til Russeren med stor R. Han var kjekk og glad i å sykle. Du dæven for en kombinasjon.
Paradise Hotell - hverdagens oase.
Gramatikk hører hjemme på kjøleskap
En av fugleklistremerkene som fulgte med i "pynt ditt hjem"-dekorasjonen jeg kjøpte i Moskva. Lite som er bedre enn små undulater man kan klistre hvor man vil.

Kjersti. Hverdagshelten.
Ei dame. Vi kopierer Amélie.

Svanesjøen

I går var vi på Marinsky-teateret og så dette:



Det var en tre-timers lang gåsehud-trip og kanskje noe av det fineste jeg har sett noen gang.

Fy faen.

Jeg har aldri følt meg så lite elegant etter å ha sett dette.

Our House

Vi spiller nok en gang opp til fest i Pestelja Ulitsa. Jeg snekrer sammen denne spillelista mens jeg tenker på alle følelsene som skal koke denne kvelden. Den kleine følelsen, som gir meg svettringer under armene er den første timen etter at de første gjestene (gjerne de du kjenner minst fra før av) har kommet. Den timen hvor ingen kjenner hverandre enda, og der alle sitter som stearinlys rundt stuebordet og tviholder på et utsnakka samtaletema i redsel for den kleine overgangen til et nytt. Den kleine timen der folk stirrer ned i ølboksen så snart det blir ett sekunds stillhet, og tar en megaslurk av øllen i desperat ønske om at alkoholen snart skal kikke inn. Så forsvinner kleinheten og svettringene etterhvert som folk og alkoholrusen kommer, og plutselig går ting fra å være uutholdelig kleint til morsomt og interessant. Så kommer sommefuglene i magen når man ser hvor kjekke guttene er, og man foretiller seg hvordan det vil være å kline med dem. Så danser man og svinger håret fra side til side og alle er fulle og pene.

Spillelista er åpen for nye forslag!

Du skulle vært her

Kari Bremnes, dama som minner meg på hvordan det føles å kjøre i mamma og pappa sin bil under midtnattsola og med solbrent hud, med solbrillemerker på nesa og sommerfugler i magen over alt det deilige med sommer i nord. Iiiik! Jeg gleder meg!

Paradise Hotel

Når hverdagen blir en bølgete sjø, er det viktig å alltid ha hvileskjær og -øyer i sikte. Rutiner og visshet om hva som skal skje, blir avgjørende for om man kommer seg gjennom hverdager med fallende istapper fra russiske hustak, biltrafikk, eksos og agressive pensjonister. Kollektivet er klok av skade, og har etablert et daglig og uunngåelig gjøremål; se Paradise Hotel.
Etter en lang dag med russiske gloser og dårlige nyheter fra disse to,
er det ingen ting som er så balsamerende som de 45 minuttene med denne gjengen:


Også føler jeg meg litt hjemme ettersom Stian er en del av familien.

I <3 PH.

8. mars duliksom

8. mars i Russland er ikke som 8.mars i Norge. Her er 8. mars en offisiell fridag og pinlig tett assosiert med Valentinsdagen. Gatene er pyntet i rosa og menn kjøper blomster til jenter i høye hæler, og forteller dem at de er pene og søte istedenfor å fortelle dem at de er likesverdige og at de fortjener å være likestilte med mennene. Det verste er at kvinnene synes fornøyde. De ser seg fornøyde med å ha byttet ut likelønn og -stilling med påspanderte middager, roser og konfekt, og med menn som bærer koffertene deres ned trappa. Her om dagen hadde Kjersti forsøkt å forklare en russisk venninne at 8. mars i Norge var ei markering av kvinnenes rett og likestilling. "Ja, du vet.. Kvinner tjener jo ofte mindre enn menn" hvorpå russeren svarte med største selvfølgelighet; "eeh, ja?" og "skal det liksom forandre seg".

Vi sukker, og må holde oss for ikke å begynne å grine. Istedenfor å bli oppgitt over alt det russerne gjør som er helt på trynet (som å "i likestillingens navn" etablere nok en offisiell fridag; "mannedagen" den 23.februar), lukker vi øya, kler oss i rosa, og tar turen til ei av byens skøytebaner for å feire oss selv.

Doh!

Helvetes Facebook. Et minefelt av sosiale selvmordsbomber. Dene mailen sendte jeg til Joachim og Marianne i morges, men fant fort ut at den fortjener å offentliggjøres:

"Shit! Fant akkurat ut at jeg har "lika" statusen til han kjekke svensken som skrev "saknar sin vän Tobias så mycket att det gör ont". Jeg tenkte det var en jovial homo-vits, og putter tommelen opp før det. Men nå finner jeg ut at "vänen Tobias" er død.

Lol. ? "

Lukk øya og håp på ikke å dø

Russland. St. Petersburg. Mitt nye Paris. Hvorfor St.P er det nye Paris, skal jeg legge ut om senere.

St. Petersburg er akkurat som man forestiller seg. Gamle damer i pels, unge, hyperstyla jenter i høye hæler. Jeg befinner meg midt i mellom. Har pels, men ikke faen om jeg drister meg ut i høye hæler. Det er nok av faremomenter her, om ikke høye hæler skulle utgjøre enda et.

Jeg akkurat lukket ytterdøra etter meg, og kan senke skuldrene og puste lettet ut. Utenfor den trygge leiligheten i Пестела Улитца nummer 4, lurer det farer fra alle tenkelige vinkler. Etter dagesvis med to-sifra blå tall på graderstokken, har kvikksølvet endelig krøpet opp på de røde tallene igjen. Resultatet skremmer vettet av meg. Fortauene er speilglatte, og jeg holdt på å gå på ræv hver tiende meter på veien hjem fra shopping (som man kan gjøre når som helst på døgnet på en søndag!). Å holde bena fast på asfalten, blir ganske vanskelig når man må holde blikket oppover i håp om å unngå å bli drept av fallende isblokker fra russiske hustak. I tillegg til alt dette, utgjør frosne takrenner nok en fare man må være obs på. Takrennene sprenger, og truer med å kappe av deg leggen. Sannsynligheten for å få atsmå, kols og lungekreft er også tilstede ettersom hver eneste russer krever å eie - og kjøre - sin egen rustne kommunistbil med eksosutslipp fra helvete. Nei, best å holde seg inne til våren kommer.

Prøv å ikke få dette i hodet




Foruten om alt det som gjør meg litt engstelig, er St.P sykt spennende. Alt er russisk, annerledes og døgnåpen. Ølla er billig og guttene spandable.

Mariusgenser

Nå utsetter jeg. I stedenfor å fylle kofferten med det som skal ta del i mitt russiske liv, tenker jeg på gutter i mariusgenser. Jeg kommer til å savne alle de norske guttene med ullgensre og ørelappluer, skikkelige mannfolk med ski under armen, nickers og røde kinn.

Donald Draper

Jeg har seksuelle fantasier om dette prakteksemplaret av en mann. Dette er mannen som vet å drikke Whiskeyen sin og snekre fuglekasser samtidig.

Le Revoir

Fra i morgen av får jeg små mørke sjokolader ved siden av koppen når jeg bestiller kaffe, spørsmål om småmynter fra slitne trubadurer på metroen, forhåpentligvis øyer fra skjeggete gutter, et vennlig hils når jeg kommer inn på små kaffebarer, rød- og hvitvin, spørsmål om jeg vil spise eller drikke når jeg går inn på restaurantene, støy fra biler som tuter rundt ørene mine, intense flash-backs fra de deilige 22- og 23-åra, spørsmål om hvor jeg er fra, confit du cannard, et deilig gjensyn med vinmannen i mitt liv og en hel haug av fine opplevelser. Paris, her kommer jeg!

Jeg gleder meg til og med til alle doene uten do-ring!

iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiik! Byen i mitt liv; her kommer jeg tilbake til deg!

heller gravferd enn dette bryllupet

I går stjal fjesboka både tid og moral da vi på internettvis snek oss inn i ei ukjent stue, bort til peishylla med familiealbumene, og godta oss gjennom bilder av hendelser vi var fornøyde med å ikke å ha vært i. Dette bryllupet kjenner jeg at var helt ok å ikke bli invitert i:


Ikke la "bløtkaka av en kjole" (som Marianne så fint sa det) overskygge skovalget til kavaleren.

Velvalgte ord. Jeg tipper på mange referanser og sitat fra Alkymisten etterfulgt av "From this moment" av Shania Twain, allsangversjon.
Fin kjole
Slutt på ertende smånisseerotikk.

Søndagsinternett

Jeg vil sende en varm hilsen og en takk til mennene og (forhåpentligvis) kvinnene som satt inne på et sikkert svett og røykfullt rom inne i NASAs hovedkvarter, og klekket ut INTERNETTET. Takk til dere. På grunn av dere kan jeg sitte trygt og godt, inne hos meg selv i Oslo og samtidig spise middag med denne gjengen i Paris:



Mens dagen enda het lørdag, og ikke søndag, hørte jeg på denne spillelista som ville fått utovertissen min til å reise seg dersom jeg hadde hatt en.

får ikke sove

Jeg har bestilt billetter til Paris. Jeg føler meg nesten litt syk av glede. Jeg gleder meg sånn at jeg ikke klarer å konsentrere meg om det som skal gjøres. Lista med den overskrifta er milelang, og øverst står "LES PENSUM". Jeg elsker pensumlitteraturen og dypdykkene i russisk politikk, men det skjer oftere og oftere at jeg flyter til overflaten og videre opp i skyene, inn i deilige forestillinger om hvor fint det blir å komme til Paris igjen. Jeg får gåsehud på tærne når jeg ser for meg møtet med Nina, vinmannen i mitt liv, Point Ephémère, Canal St Martin, kjøleskapet til Pierre-Antoine fylt av Leffe, Heidi og jeg på La Caravene (ja, for dit skal vi, Heidi!) Grand Palais, St.Germain, og og og og. Lista er uendelig, og jeg har snart ikke mere plass igjen på papiret over alt jeg skal se og gjøre. En av tingene som først fikk plass på papret er å gå på Galeries W og se dette:


Sykt fine badefotos av Cynthia Cappe

"Har gratisforestillingene en pris?"
Miss.Tic som bare er veldig, veldig kul.

Heidi & Joachim

Se hva jeg fant!



Denne skatten lå gjemt på Macen min. La meg presentere to av kandidatene på lista over mine favorittmennesker; the J-dog and the H-cat. Can't be tamed.

eller midt i mellom

Jeg har møtt fire veldig høye gutter i det siste.

197
195
199
193

Jeg lurer på om de syns det er plagsomt at jeg spør.

Han på 195 så litt ut som dette: