ukas sitat

"Har du også sånn glatt hud under pungen, Øystein?" - Hanna sin bror kommer inn i stua etter å ha vært i dusjen.
Artibarti.

Jeg vrir meg unna oppgaveskriving. Stolen som jeg sitter på datt plutselig noen cm ned og ga fra seg et kjempesmell. Dreads er ikke kult lenger. Bare ekkelt. Serri, dreads er ikke kult. Jenter som så nettopp har kommet hjem fra latinamerika og "funnet seg sjæl", at de fremdeles lukter rom og svette. Såkalte latinamerikajenter kommer lett inn på topp 10-lista mi over det verste jeg vet. De går rundt med svære dreads i håret som det drypper voks og flass av, har på seg digre hårbånd strikket av en eller annen etisk handel-bonde og med økologiske farger. De bruker selvfølgelig aldri sminke og er totalt blottet for all form for selvironi. De er enten syltynne og høye eller halvtjukke og lave, men alle går med en eller annen form for latinokjole eller -skjørt over ei alt for stor bukse. Og de studerer selvfølgelig sosialantropologi.

(Til Silje som både studerer sosialantropologi og er i latinamerika; du er kul. Til Bodhild som studerer sosialantropologi og som har tenkt seg til latinamerika; du er også kul, men kom ikke hjem med dreads! :) )

monday, monday people.

Einsam. Eg er selskapssjuk, eg er svolten, eg er mett, eg er svett, eg er sliten, eg er nynorsk, eg er poetisk, eg er veldig upoetisk, eg er lur, eg er fordomsfull, eg er usikker om fordomsfull er eit nynorskord, eg er stiv i ryggmusklane, eg er lat, eg er stolt, eg er spent, eg er lei av å skrive "eg er", eg er lei av å skrive nynorsk, eg er identitetslaus på nynorsk.

Januar er teit. Januar er minneløs. Ingen husker vel ting fra Januar? Foruten de minnene vi med nordnorsk blod har fra de første soldagene etter mørketida, har jeg ett januarminne. Det handler riktignok om sola, for det er det som er eneste høydepunktet i januar. Det må ha vært en dag rundt 10. januar, for det er ca da solen rekker over fjellene i sør og vinker blidt til oss for første gang på alt for lenge. Jeg gikk på vgs og hadde allerede skulket både 1. og 2.time da Stine inviterte meg på frokost hjemme hos seg. Jeg takket selvfølgelig ja til det og mens vi satt der, hos Stine med hver vår kaffe og morgengugg i øynene, klatret årets første solstråler over Børvasstindene og rett i morgenfleisen vår. Vi skulket resten av skoledagen til fordel for en akkurat passe lang kjøretur med akkurat passe musikk til Rønvikfjellet, shellboller, kaffe, nydelig utsikt over alt vi ville ha utsikt over og selvfølgelig årets første solstråler fylt av deilig energi og D-vitaminer.

Akk. Når Bodø kommer langt nok unna, blir gamledagene gode og snille, og jeg får lyst til å leve enkelte av dem om igjen.

Jeg overlevde såvidt spinning i dag også. Jeg takket nei til pils og kondomer med samfunnetgjengen i kveld pga av spinninga som såvidt nesten drept meg.
"jeg vil ut, jeg vil ut, jeg vil ut og drikke meg full" (ikke akkurat nå, men i nærmeste fremtid)

dagen derpå

Dagen derpå med minimalt energibruk. Heldigvis har ikke denne dagen derpå-dagen rammet meg like mye som de fleste andre dagen derpå-dager. Gårdagen var en av de som vil bli husket en tid fremover. Jeg var på klassisk og morsom stå-fest første delen av kvelden og på vei fra stå-festen i Sandviken til byen, ramla Hanna og jeg inn på en av de mange lugubre Irish pubs i byen og dertil mange lugubre mennesker. Vi så ikke ett menneske under 40 år, og Hanna og jeg så vårt snitt til å hente det som hentes kunne av disse ensomme, illeluktende og arbeidsløse mennene. Det resulterte i en del påspanderte drinker og øl. Da de ble for innpåslitne og jævlige, smuglet vi med oss en fersk strawberry daiquiry i cosmopolitanglass med limepynt med oss ut. Vi gikk fulle og glade rundt i sluddregnet fra en harrry irish pub til kvarteret med en drink som lyste rød jorbærslush lang vei. Om noen bare hadde tatt bilde av oss... haha.

Postmaterialisme

Når oppgavehelvetet er løst, har jeg som godt innarbeidet vane å lagre mitt skrevne verk både på datamaskin og på mail, for å være på den sikre siden i tilfellet en av de to skulle finne på å være vanskelig mot meg. To ganger i hele min universitetskarriere har jeg av ulike grunner ikke lagret oppgaven på mail, og 100% av de gangene har de kryptiske, samarbeidsuvillige datamskinene slått seg vrang. I dag skjedde det altså. Innlevering klokka 15oo. Jeg var på skolen kl 1000 var nær å falle i bevisstløs tilstand da oppgaven min var, i følge herr datamaskin "utilgjengelig". Det endte med rådløshet og apati fra min side og fortsatte med shopping i Bergens snøfylte gater. Ja, snø. Der det tidligere regnet fra alle kanter, snør det nå fra alle kanter. Snø er bedre enn regn.

I flukt fra oppgaveskriving, skriver jeg nå et kjedelig innlegg om snø og datakomplikasjoner. Jeg er sulten og lei. Da blir det ekstra morsomt når Ole forfatter oppgavens overskrift til "Grønne partier - en følge av post-materialismen? ...eller klamydia?" hoho.

God helg.

Internasjonal lukt

Efterfest. Dagen har bestått av (naturligvis) alt for lite lesing, en del kollokvie, en stor del terping og avslutningsvis en veldig stor del internasjonale studenter og dertil en moderat del øl. Den såkalte fagfesten var ble dominert av studenter fra allverdens kanter av verden. Jeg vet ikke om det har noe med min fortid som turistinformatør å gjøre, at jeg kan lukter de forskjellige nasjonale identitetene. Eksepsjonell luktesans eller ikke - siste del av kvelden satt meg noen år tilbake i tid. Til den tiden da jeg selv utskilte en lukt av Norge i det da ukjente Tyskland. Det som imidlertid forundrer meg er at internasjonale studenter på universitetsnivå er skremmende lik de internasjonale studentene jeg møtte på tysk gymnasnivå. Gutter av middels høyde og med kviser, tar (for anledningen) på seg gensere med moderlandets navn skrevet i store bokstaver over hele brystet, og beveger seg med modeate trinn over dansegulvet i håp om å tiltrekke seg ei tysk jente med alt for store pupper. Italienske jenter med spisse nester og alt for markerte brilleinfatninger kliner med amerikanske halvfeite gutter som innimellom klininga uttrykker sin fascinasjon over norske drikkevaner.

Størstedelen av dagen har bestått av til tider uendelige diskusjoner om ord som "inhuman" er et godt nok ord til bruk i studentersamfunnets debattprogram. Hvis du allerede har gitt opp å lese mitt pretesiøse innlegg om nerdete ting, har jeg full forståelse for det. I skrivende stund plager jeg meg selv med formuleringer som uansett ikke kommer ut som jeg vil, sannsynlig pga den delen øl jeg har innabors.

Det regner fortsatt.

Takket være den fantastiske bruktsjappa i Nygårdsgaten, fikk Ole og jeg kjøpt to sesonger av verdens beste HBO-serie, "Six Feet Under" til den sneve sum 340kr. Jippi.

I morgen skal jeg på 90-tallsfest.

uten tittel

Nå skriver jeg historie. Første gang at jeg skriver blogg med rumpen plassert på en stol plassert i Bergen i år 2007. Det har regnet i 81 dager i strekk, sånt kan man ikke la være å nevne. 81 dager, I say. Hvis det regner i morgen slår Bergen norgesrekord. Under regnet har jeg, i ånden av mitt eget slagord, sagt ja til spinning hver gang Olem har spurt, kjøpt pensum, lest pensum, gått tur, drukket te uten sukker, meldt meg inn i studentersamfunnet, kun spist 200g sjokolade, og kun skulket en forelesning (hvilke ukristelige mennesker der ute holder seg våken kl 0815 på en tørr forelesning om alt det man uansett ikke får med seg så tidlig på morgenen?) og meldt meg inn i studentersamfunnet.

Jeg har trua på forestående semester. Det blir sannsynligvis så mye å gjøre at man må være übermensch for å få gjort alt, men det er fint. Jeg kan være übermensch. De neste dagene skal jeg være språknerd i studentersamfunnets programredaksjon og slå Hitlerhardt ned på samtlige i-forhold-til-feil.

nå: pensum

Mindre sukker - mer slagkraft ' 07

Først, en sang om fremtiden (men også litt om fortidens nyttårsaften 2006).

Ka e det som æ drømme om
at æ en dag ska våkne opp å vite,
at arbeidet æ leve med,
e mykje mykje meir enn det å slite.

Æ drømme om å være fri
lag med alle folkan som æ like.
Æ drømme om ei anna tid
da ingen folk e fattige og rike.

Æ drømme om at alle dæm
som trekke garnan langt der utpå sjyen
skal få ei bedre tid i lag med dæm
som jobbe skift på en fabrikk i byen.

Og dæm som har en liten gård,
nån kyr og ei gjeld dem ikkje klare.
Æ drømme at dæm får en vår
dæm bruke te nå’ meir enn det å spare.

Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga å jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli like fint å jobbe som å danse

Godt nytt 2007-år.

Året har rukket å bli fire dager gammelt. 2007 er året som skal forgå under mottoet "mindre sukker - mer slagkraft". Foreløpig har sukkerinntaket ikke minket noe særlig, heller ikke har slagkraften vist spesiell kraft, men ingen grunn til pessimisme av den grunn. Om to dager står mine føtter i regnvåte bergensgater igjen og mitt nye og bedre liv står på randen av begynnelsen.

Hjemmetilværelsen er like fortreffelig som den var da den begynte for tre uker siden, selv om jeg etter hvert som godtfolket reiser fra byen, innser at Bodøtilværelsen ikke er like fortreffelig uten dem.

Nå snør det, og Mariell, Olem og jeg skal ut på skogsekspedisjon langs Hunstadtoppen.