0364 Oslo

er mitt nye postnummer. For ja, riktig. Ida har fått seg kåk. Etter alt for mange slitsomme visninger, med varierende opptredner, er det meg fortsatt et mirakelt at jeg ble tildelt akkurat dette gullkuppet av et rom. Om du spør meg om tips til hvordan man best selger seg selv inn i et kollektiv, må jeg på bakgrunn av den siste ukas opplevelser, gi deg ei rar liste som dette:
- snik deg inn på den årlige Fafo-festen (Fagforeningens Forskningsinstitutt) kvelden før visninga. På Fafo-fest kan du svømme i alkohol og mennesker i alle aldre og fasonger, og drikke deg så full at du ender opp med å dra i gang jenka på dansegulvet sammen med Odd-Karsten Tveit eller andre NRK-fjes.
-Møt opp på visning tidlig dagen etter med krøllete og halvsvette klær som skriker etter å bli vaska.
- Sørg for at dagen derpå-leppene forblir røde og hovne så lenge som mulig
- Ikke dusj
- Vær nervøs og snakk om tema som man sjeldent snakker om (som f.eks ulike typer isoleringsmateriale, om det å våkne på natta, kakebaking) så lenge du bare klarer
- vær klam i henda
- lukt alkohol og røyk

Så vips, noen timer senere får du beskjeden "leiligheten er din".

So long, St.Hanshaugen. Hello Majorstua. Good bye Berlin, Hello Paris

Majorstua. 2 minutt fra trikken, 10 minutt fra alt.

Sykkel

Nå skal jeg bygge og bo. I alle fall bo. Nå bor jeg godt. Jeg har alt som trengs. Kjøleskap, balkong, skostativ, utsikt, mat på bordet (enda mer etter lønningsdag i morgen), og nå senest en sykkel. Det eneste jeg har å utsette på situasjonen jeg befinner meg i, er at den er midlertidig og at ingen ting i situasjonen er mitt. Men av og til når jeg kommer inn døra til leiligheten jeg egentlig ikke bor i later jeg som om jeg bor her for alltid.

I alle fall har jeg en sykkel en stund til. Den har kurv og ser omtrent slik ut:

Her er en annen jente på sykkel
Gutt på sykkel. Fint. Hund og sykkel.

Hvis du vil se flere sykler kan du gå inn på denne side hvor de lager sykler helt sjøl: http://www.pashley.co.uk/

blakkest

Jeg er ofte blakk. Jeg er også en av dem som sier de er blakke når de egentlig ikke er helt blakke, men når jeg ikke vil bruke penger på mat eller shopping. "æ e blakk" sier jeg ofte da. Nå angrer jeg litt på at jeg så mange ganger har misbrukt ordet blakk, for nå er jeg skikkelig blakk. På min tynne sparekonto i Nordlandsbanken står det nå kroner 57,03, og på min brukskonto kroner 6,61 kroner.

Nå er jeg blakk, nå. Skikkelig blakk. Med en samlet sum på kroner 73,64 kommer jeg meg ikke engang fra Gardermoen og inn til min nye hjemby.

Flaks at min venn i nøden, MasterCard finnes. puh.

Penger og øl mottas med takk.

Eple

Sommerferier bør avsluttes på slik: Finn en venn du er skikkelig glad i, og ta den med ut på rusletur langs en tørr og litt sliten asfalt som du har ruslet langs ti tusen ganger før. Minst. Avslutningen på sommerferien blir ekstra fin hvis grøftekanten langs veien din glitrer av nymodne bringebær som ikke eies av noen, men som du kan proppe deg full av mens du snakker om hyggelige ting med et av dine favorittmennesker.

Mitt favorittmenneske inviterte meg på sjokolademuffins etter bringbærgildet, før vi tuslet videre langs veldig kjente gater med betryggende få forandringer. Ingenting er som sommerferiens siste rusletur langs Skogsveien når gatelysene slås på, og store frodige busker blir oransje under lyktestolpene. Vi kan gå forbi store hus bak hager med hunder på nyklipt gress, lukte på blomster og beundre overgrodde rosebusker.

Sommerferien har fått sin verdige avslutning, og jeg vender nesa sørover med spenning og tilfredshet. Sørpå venter også blomster og rusleturer. Kanskje finner jeg et eple på et epletre. Sørpå har de sånt. Eple- og morelltrær så langt øyet rekker.