Jeg overlevde mitt livs lengste kjøretur. Vi kjørte gjennom fire fylker og 27 kommuner på følgende tidspunkt:
- Bodø 0800
- Faukse 0825
- Saltdal 0950
- Rana 1010
- Hemnes 1140
- Vefsn 1200
- Grane 1302
NORDTRØNDERLAG
- Namskogan 1405
- Grong 1500
- Snåsa 1540
- Steinkjer 1600
- Inderøy 1711
- Verdal 1715
- Levanger 1725
- Malvik ukjent
SØRTRØNDERLAG
- Trondheim 1832
Neste dag
- Melhus 1600
- Midtre Gauldal 1650
- Rennebu 1717
- Oppdal 1740
- Dovre 1835
OPPLAND
- Sel 1925
- Nord-Fron 1947
- Sør- Fron 2007
- Ringebu 2021
- Øyer 2040
- Lillehammer 2110
Etter litt buss og fly, kom jeg omsider hjem til min kjæreste kjære og mine 36 kvadratmeter i Bergen. Siste uka har i stor grad bestått av sosialiteter.
Forrige lørdag feiret Ole og jeg 1års-jubileet vårt. Vi kledde oss opp, skrapte sammen akkurat nok penger til å spise ute på restaurant, leide film og spiste godteri til langt på kveld. Først på søndag morgen merket vi at "ojj... vi ble sammen den 26., ikke den 19...." Hvem har sagt at man ikke bør feire 51-ukersjubileum? Aiaia.
Det er fint å være tilbake i Bergen.
Jeg har begynt på et badmintonlag. Jeg anbefaler alle andre å gjøre det samme.
tirsdag, august 22, 2006
fredag, august 11, 2006
Bringebærdrops
onsdag, august 09, 2006
onsdag
Mitt innlegg om norvagismen sprettmais i Dagbladet Fredag, sterke meninger, kom på trykk med stor, gul skrift og med bilde av Sylfest Lomheim.
Jeg er så stolt.
Om noen synes det er kjedelig å lese om været, kan de hoppe over følgende avsnitt.
I dag skinner sola igjen. Den har en tendens til å komme og gå. Jeg liker det best når den kommer. Eneste fordelen med overskyet og regn, er at man har en fullt legitim unnskylding for ikke å ha klippet gresset. Sola har gjort at Trine og jeg bestemte oss for å invitere på sommerens siste rekeaften. Det nærmer seg slutten av sommeren og klampen settes snart i bånn foran mitt livs lengste biltur. Jeg har tatt på meg det ansvaret å være co-pilot fra Bodø til Lillehammer i Mariell sin smukke Volkswagen Polo fra tidlig 90-tallet. Jeg skal gardere meg med sanghefte og kjeks.
Husk å levva livet.
Jeg må ut og klippe gress.
Jeg er så stolt.
Om noen synes det er kjedelig å lese om været, kan de hoppe over følgende avsnitt.
I dag skinner sola igjen. Den har en tendens til å komme og gå. Jeg liker det best når den kommer. Eneste fordelen med overskyet og regn, er at man har en fullt legitim unnskylding for ikke å ha klippet gresset. Sola har gjort at Trine og jeg bestemte oss for å invitere på sommerens siste rekeaften. Det nærmer seg slutten av sommeren og klampen settes snart i bånn foran mitt livs lengste biltur. Jeg har tatt på meg det ansvaret å være co-pilot fra Bodø til Lillehammer i Mariell sin smukke Volkswagen Polo fra tidlig 90-tallet. Jeg skal gardere meg med sanghefte og kjeks.
Husk å levva livet.
Jeg må ut og klippe gress.
Abonner på:
Innlegg (Atom)




