Jeg har bestilt billetter til Paris. Jeg føler meg nesten litt syk av glede. Jeg gleder meg sånn at jeg ikke klarer å konsentrere meg om det som skal gjøres. Lista med
den overskrifta er milelang, og øverst står "LES PENSUM". Jeg elsker pensumlitteraturen og dypdykkene i russisk politikk, men det skjer oftere og oftere at jeg flyter til overflaten og videre opp i skyene, inn i deilige forestillinger om hvor fint det blir å komme til Paris igjen. Jeg får gåsehud på tærne når jeg ser for meg møtet med Nina, vinmannen i mitt liv, Point Ephémère, Canal St Martin, kjøleskapet til Pierre-Antoine fylt av Leffe, Heidi og jeg på La Caravene (ja, for dit skal vi, Heidi!) Grand Palais, St.Germain, og og og og. Lista er uendelig, og jeg har snart ikke mere plass igjen på papiret over alt jeg skal se og gjøre. En av tingene som først fikk plass på papret er å gå på Galeries W og se dette:


Sykt fine badefotos av Cynthia Cappe
"Har gratisforestillingene en pris?"Miss.Tic som bare er veldig, veldig kul.