torsdag, juni 22, 2006

Vessel for collecting dewdrops

Klokka er tre minutter på midnatt og det er lyst ute. Helt lyst. Plutselig blir jeg minnet på at jeg har glemt hvor lyst det egentlig er her oppe. Nordland. Igjen, landsdelen med det fineste navnet, men også landsdelen med fineste sommernetter. Bodø har allerede rukket å overraske meg. Deep Purple spiller i Bodø i kveld. Dessuten er været helt texas. Sol og blå himmel, men et blunk er hundebæsjen foran deg usynliggjort av en tåke hentet fra ingenting. Apropos hundebæsj har vi hund til låns. Zappa. Ja, som i Frank Zappa. Fantastisk hund med fantastisk navn.

Det er lyst ute og det er deilig å være hjemme.

lørdag, juni 17, 2006

"Don't drive faster than your angel can fly"





Gatenavn i Tallinn var morsomme.

Nå er jeg tilbake i good ol' norway, Tønsberg. Ikke helt good ol' akkurat, men good. Baltikum-ferien vår var på alle måter en suksess. Vi har kost oss med latterlige priser, god mat og en hel del historie fra Sovjettider. Ole har gitt penger til gamlinger som tilsynelatende dominerte tigge-businessen "faen, ass.. de har jo helt fucka pensjon. Det er jo ikke deres skyld at inflasjonen har sendt dem til helvete.. Værsågod, gamle damen".

Vi har vært på museum og opera og til og med i russisk-ortodoks gudstjeneste. All good.

Nå står VM på tapetet og imårra reiser vi til Drammen på farmor-middag sammen med med mine brødre og deres respektive kjærester. Så Oslo.

Kjære igjen-på-skatten-penger. Kan ikke dere marsjere inn på kontoen min snart. Jeg trenger og savner dere så sårt. Vær så snill. Dere kan få Lollipop.

lørdag, juni 03, 2006

Erlend Øye

I dag var jeg i bursdagsvorspiel hos Mari. Mari-vorspiel var gøy, men kveldens høydepunkt utnevner jeg herved til følgende:
Mens jeg diskuterte heftig med Signe om ettellerannet avbrøyt jeg henne med å peke mot ingen ringere enn Erlend Øye og si "what the fuck, signe?". Erlend Øye stod midt på gulvet på Legal og så noe forvirra ut før Mari spyttet ut en eller annen komentar som fikk oss i prat med Erlend (ja, jeg velger å nevne ham etter fornavn etter kvelden scenario). Etter noen replikk-utvekslinger og lange blikk fra oss jenter som var tilstede, sa jeg "slå deg ned, Erlend Øye om du vil".
Erlend Øye slo seg ned.

Jeg har prøv brillene til Erlend Øye.

I rest my case.

(ps: Erlend Øye minnet skummelt mye om Ivar i måten å snakke på og måten å krølle det fra før av-krøllete håret med fingrene under en samtale. Men jeg sa ingen ting om det til Erlend Øye.
Erlend Øye har store øyne og dårlig syn)

torsdag, juni 01, 2006

Enveiskjøring i feilveisretning og andre ting på feil plass.

Sight of the year:

Hanna og jeg skulle i sus av frihet fra eksamen dra på kjøretur etter en etterlengtet luftetur av bankkortet. Hanna hadde bil tilgjengelig og vi bestemte oss for å kjøre til byens beste kebab-sjappe 15 min utenfor sentrum. Kebaben var den beste jeg har spist. Senere kjørte vi videre utover og så langt borti gokk at vi ikke hadde anelse på hvor vi var. Men vi var ikke de eneste som var totalt blåst for stedssans...
Mens vi kjørte langst motorveien i gokk, fikk vi plutselig øye på det som jeg herved kårer til et uslåelig "sight of the year". Langs høyre side av motorveien er det en 2-3 meter høy steinvegg med noe gress over. Så, noen meter foran oss ser vi en relativt høy og stor mann på gresset over steinveggen. Mannen går mot "stupet" og idet vi passerer under ham på motorveien står han helt på kanten av steinveggen, med knærne bøyd og rompa ut i været, med store solbriller og en blindestav som han pekte med foran seg - rett ned stupet. Vi hylte og bremset opp, og etter hvert så vi at den blinde, stedssansløse mannen snudde seg og gikk i motsatt retning.

*puh*

Det er helt usannsynlig deilig å være eksamensferdig og fri til å gjøre det jeg vil i Bergen.
Eksamensfesten i går var grenseløst morsomt. Etter noen timers grilling i Nygårdsparken hadde vi post-vorspiel- og pre-byen-vorspiel hos to jenter fra klassen. Med 30 overlykkelige og ny-ferierende Europa-studenter på 70 kvadratmeter er det ingen tvil at møtet med det tidlige 90-tallets schlägere slo an. Folk drakk og ble fulle. Tendensen så ut til å gå i retning av alt for mye innesperret energi fra for mange dager på lesesal i strekk og en fantastisk lykkerus fra overlevd sammenhengende eksamenshelvete.

Utover det er det sjeldent mye å se frem til de neste ukene:
- Mari sin bursdag i morgen
- Tøm tankene på Hulen på lørdag
- Reise til Tallinn på tirdag
- Reise fra Tallinn til Riga på fredag
- Reise fra Riga til Vilnius tirsdagen etter.
- Dager i Tønsberg etter Baltikum-turen vår
- Besøke farmor
- Være i Oslo og henge med mine fantastiske brødre og venner
- Reise til Bodø og møte flere fantastiske venner og få besøk av fantastise Hanna
- St.Hansaften

Ting å ikke se så mye frem til:
- Jobb