fredag, mars 19, 2010

Paradise Hotel

Når hverdagen blir en bølgete sjø, er det viktig å alltid ha hvileskjær og -øyer i sikte. Rutiner og visshet om hva som skal skje, blir avgjørende for om man kommer seg gjennom hverdager med fallende istapper fra russiske hustak, biltrafikk, eksos og agressive pensjonister. Kollektivet er klok av skade, og har etablert et daglig og uunngåelig gjøremål; se Paradise Hotel.
Etter en lang dag med russiske gloser og dårlige nyheter fra disse to,
er det ingen ting som er så balsamerende som de 45 minuttene med denne gjengen:


Også føler jeg meg litt hjemme ettersom Stian er en del av familien.

I <3 PH.

mandag, mars 08, 2010

8. mars duliksom

8. mars i Russland er ikke som 8.mars i Norge. Her er 8. mars en offisiell fridag og pinlig tett assosiert med Valentinsdagen. Gatene er pyntet i rosa og menn kjøper blomster til jenter i høye hæler, og forteller dem at de er pene og søte istedenfor å fortelle dem at de er likesverdige og at de fortjener å være likestilte med mennene. Det verste er at kvinnene synes fornøyde. De ser seg fornøyde med å ha byttet ut likelønn og -stilling med påspanderte middager, roser og konfekt, og med menn som bærer koffertene deres ned trappa. Her om dagen hadde Kjersti forsøkt å forklare en russisk venninne at 8. mars i Norge var ei markering av kvinnenes rett og likestilling. "Ja, du vet.. Kvinner tjener jo ofte mindre enn menn" hvorpå russeren svarte med største selvfølgelighet; "eeh, ja?" og "skal det liksom forandre seg".

Vi sukker, og må holde oss for ikke å begynne å grine. Istedenfor å bli oppgitt over alt det russerne gjør som er helt på trynet (som å "i likestillingens navn" etablere nok en offisiell fridag; "mannedagen" den 23.februar), lukker vi øya, kler oss i rosa, og tar turen til ei av byens skøytebaner for å feire oss selv.

torsdag, mars 04, 2010

Doh!

Helvetes Facebook. Et minefelt av sosiale selvmordsbomber. Dene mailen sendte jeg til Joachim og Marianne i morges, men fant fort ut at den fortjener å offentliggjøres:

"Shit! Fant akkurat ut at jeg har "lika" statusen til han kjekke svensken som skrev "saknar sin vän Tobias så mycket att det gör ont". Jeg tenkte det var en jovial homo-vits, og putter tommelen opp før det. Men nå finner jeg ut at "vänen Tobias" er død.

Lol. ? "