Wow

Med bilde. Yeah. Alt jeg trenger hjelp til nå er å legge lenker inn i margen. Hjelp.

Fortid

Sa jeg noe om tidsforbruk og livet i nuet? Nuet er pikk. Jeg lever i fortiden. Etter ei uke i verdens beste by med verdens beste folk, verdens beste øl, årets beste vær og som verdensmester i tysk, er det egentlig ikke overraskende at Bergen synes kjip å komme tilbake til. Særlig når innflygningen til Flesland holdt på å ende i massiv flystyrt og vi i tillegg blir ønsket velkommen tilbake med bøttevis av regn, liten storm og forsinket flybuss, får jeg mest lyst til å snu og reise tilbake. I tillegg venter en altomfattende omgjøring av oppgaven som har utvikliet seg til en vond kreftsvulst i magen min.
BLÆH.
Men snart kommer våren smygende og da er Bergen verdens nest beste by å bo i (etter Berlin så klart).
Til alle jeg har avtalt å drikke årets første utepils med; den er allerede drukket...

År

Sermandet. Ett helt år har passert siden jeg fødte denne....verdensvevsdagboka?bloggen?tenketanken?(nei, æsj jeg hater det ordet), skribledingsen? Ja, skribledingsen. Jeg har visstnok et arkiv som går helt tilbake til mars 2006. Det er jo slett ikke lenge siden.

For å holde på mitt "publikum" skal jeg fra nå av slå an et heidundrende sitat innimellom alt det andre "dillet" som forhåpentligvis kan strekke på en lattermuskel eller to.

Ok, here we go:
"Selvfølgelig har det forekommet ulykker og dødsfall i boksing, men ingen av dem har vært særlig alvorlige"
- Anonym

"Carpe pungballan dine"

Skrivesperren har låst meg ute av bloggeriet. Her er et fattig forsøk på å låse den opp.

Jeg leste nylig i A-magasinet at mennesker bruker det meste av tiden sin på å tenke på det som skal skje, nest mest på det som har vært, mens det som skjer akkurat NÅ må slite seg til en skral smule av tidskaka vår. Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å snu denne trenden, men heller følge den ved å begynne med den som skal skje.

Før jeg reiser på Berlin-ferie med studieturalibi skal jeg:
- grave etter nyskapende perpektiver på nasjonsbygging
- skrive en knakende god kronikk om nasjonsbygging
- vaske klær
- se etter ny leilighet med Ole
- delta på alle debattene/foredrag i forestående Tysklandsuka som en god oppvarming før jeg skal
- reise til Berlin


Lenge før denne lista ble skrevet utsatte jeg meg selv for 17 minusgrader og sosialt samvær med mine fantastiske brødre i Tromsø. Besøket i Tromsø ga en helt ny betydning til uttrykket bitende kulde. Kulda beit meg. Den beit over vitale organer og nerver som sørger for følelse i kroppen. I tillegg til kulde, førte besøket naturligvis med seg en hel del vindrikking og oppklarende diskusjoner med Even og Mads. Ei utrolig koselig helg.

Helga etter kom Trine endelig på besøk, og i motsetning til hva et Tromsøbesøk kan by på, kunne Bergen by på varmegrader og opphold (!). Helgas høydepunkt var definitivt det tidspunktet på lørdagskvelden der vinen ble drukket i litt for store slurker, og førte til HØYLYTT H. Sivertsen-allsang oppå alle av leilighetens border og krakker. Herligheten tok såpass av at Ole Magnus, Trine og jeg ikke var ute på byen før det var en halvtime igjen til stengetid, og til jeg tok i bruk ukonvensjonelle underholdningsmåter(...).

Som oppvarming på denne helga inviterte Max og Lisa, Mari og meg på hyttetur. Hyttetur og hyttetur, det lignet mer en skjærgårdsvilla enn en hytte. Det sier jo sitt at vi endte opp med Singstar etter x antall vinglass (ja, det meste jeg foretar meg innebærer visstnok mye vin) på ei hytte. Singstar altså. Veldig koselig villatur og god oppvarming foran helga.

Nåtiden går ut på å prøve å jage oppgavestresset ut av hodet og tenke på hvor tidlig jeg må stå opp i morgen for å få nok tid til alt jeg må gjøre. Nei, ser man det. Der er jeg utenfor nårtiden igjen.

"Carpe diem - det meste i livet er dill"