"On ne trouve pas le chemin dans les nuages"

Jeg er travelt opptatt. Ja, faktisk. Opptatt og travel. Jeg sitter i møter. Møter som varer så lenge at ettermiddager blir til kveld, og at gjenklangen av diplomater og ambassadørers argument for draft decisions ditt og draft adoption datt fortsatt sitter igjen i hodet mitt idet jeg legger meg (alt for) sent på kvelden.

Jeg er i krig, jeg elsker det.

Fortsetter...

help, I need Paris

Jeg er ikke klar for å flytte tilbake!
Hjelp!
Her er alt satt i system, alle har på seg samme klær, snakker innenfor samme samtaletemaer og er sjenerte, uhøflige og kjipe.

Jeg er ikke klar for Norge. Ikke i det hele tatt.

Gleder meg til franske gutter, vin, rare folk og uoppdagede steder.

Paris, here I come. Jeg savner deg. Mer enn noe annet.

take a walk in the mine field of deadlines

I helvette. Plutselig faller himmelen i hodet på meg, og jeg blir skremmende klar over alt jeg har å gjøre. Derfor skremt. Jeg ser til min store skrekk at søknadsfrister for masteropptak og praktikantstillinger har sneket seg helt inn til hushjørnet uten at jeg har sett dem før nå. Tre dager før jeg reiser på påskefjellet og bort fra alle "must dos". Ute skinner sola og varmer lufta opp til 20 varmegrader. Mobilen min tar imot tektmeldinger med invitasjoner til pilsing i vårsola, og det er lite jeg synes er vanskeligere enn å si nei til akkurat sånne situasjoner. Søknader må velfomuleres og sendes sammen med nødvendige papirer som UiB fortsatt besitter, rapporter må fullføres, eksekutivrådsdokument må leses, lovforslag må studeres og skrives, kofferter må pakkes, ost og vin må handles inn.

Men hva gjør jeg? Jeg klamrer meg til blogging i rettferdiggjøringa av at det kan vise seg å være fornuftig en dag. Fornuft er stikkordet. Den forvirres så lett av fuglekvitter, solskinn, utebord og -stoler, skummete ølglass, kanalkos (nytt ord), varmegrader og vårhormoner.

Kjære fornuft, i dag er du velkommen. I dag skal du få bestemme. I hvertfall noen timer til. Og dette gjør jeg for at jeg senere skal kunne fortsette å synge "je ne regrette rien" og mene det.

Hvordan skrive motivasjonsbrev uten motivasjon? Tips mottas med stor takk.

you make me go ouuu

yes. Sånn er det. Onsdag med en "viss en" i tankene, men som etterhvert har blitt druknet i øl, vin, og tidenes mest merkeligste Russisk-Ukrainske UNESCO-mottakelse i forbindelse med jeg-vet-ikke-hva. Så vant til disse mottakelsene har jeg blitt, at jeg ikke engang gidder å sette meg inn i hvorfor de arrangeres. Ikveld fikk man vinglass fylt med vodka istedenfor vin. Det var nytt. Ellers begynner ting å bli litt "hverdagslige". Herregud. Tenk at champagne etter jobb kan bli hverdagslig.

Sola skinner, og det er så varmt ute at man kan gå uten jakke. Herre min -eller din- gud, Paris er så ubegripelig deilig om dagen. Nå: finne en grunn til å bli her.