St. Petersburg er akkurat som man forestiller seg. Gamle damer i pels, unge, hyperstyla jenter i høye hæler. Jeg befinner meg midt i mellom. Har pels, men ikke faen om jeg drister meg ut i høye hæler. Det er nok av faremomenter her, om ikke høye hæler skulle utgjøre enda et.
Jeg akkurat lukket ytterdøra etter meg, og kan senke skuldrene og puste lettet ut. Utenfor den trygge leiligheten i Пестела Улитца nummer 4, lurer det farer fra alle tenkelige vinkler. Etter dagesvis med to-sifra blå tall på graderstokken, har kvikksølvet endelig krøpet opp på de røde tallene igjen. Resultatet skremmer vettet av meg. Fortauene er speilglatte, og jeg holdt på å gå på ræv hver tiende meter på veien hjem fra shopping (som man kan gjøre når som helst på døgnet på en søndag!). Å holde bena fast på asfalten, blir ganske vanskelig når man må holde blikket oppover i håp om å unngå å bli drept av fallende isblokker fra russiske hustak. I tillegg til alt dette, utgjør frosne takrenner nok en fare man må være obs på. Takrennene sprenger, og truer med å kappe av deg leggen. Sannsynligheten for å få atsmå, kols og lungekreft er også tilstede ettersom hver eneste russer krever å eie - og kjøre - sin egen rustne kommunistbil med eksosutslipp fra helvete. Nei, best å holde seg inne til våren kommer.
Prøv å ikke få dette i hodet
Foruten om alt det som gjør meg litt engstelig, er St.P sykt spennende. Alt er russisk, annerledes og døgnåpen. Ølla er billig og guttene spandable.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar