Jeg kan se inn i stua til naboen på andre siden av gata. De har middagsgjester rundt spisebordet under den store lysekrona. Igjen. De har middagsselskap veldig ofte. Oftere enn normalt tror jeg. Nå ser det ut til at det deles ut sanghefter og at det sies noen (sikkert) velvalgte franske ord. Middagsselskapet får tankene mine over på 2008s siste middagsselskap - nyttårsaften der det også ble delt ut sanghefter og sagt noen ikkeså velvalgte ord.
Nå er jeg mange innsjøer, hovedsteder, land og fjell unna, men inni hodet mitt står vi alle tett i ring og synger/roper Ellinors vise. Det er fint å kunne møtes inni hodet mitt. Det fineste er at vi kan møtes akkuart når og hvor vi vil, selv om minnemøtene ikke er like fine som ordentligmøter Det har imidlertid skjedd mye siden minne-innsamlinga i jula. Jeg har blitt klokere, finere i klærne, sulten og urban igjen. Før jeg ble det kan følgende hendelser noteres;
- Jeg ble lagt inn på Aker sykehus, men ble diagnostisert med noe så kjedelig som MUPS (medisinsk uforklaringe plager og sykdommer)
- Jeg begynte i jobb
- Jeg har klart å holde rorbua-vitsene inni meg til tross for mye og veldig god champagne og vin på middag hos ambassadøren.
- Jeg har fucka opp en del andre ting (som ikke egner seg å legge ut om i offentligheten)
Sumsummarum: Jeg har det fint, om enn litt forvirra.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar