glad

Det er lite som overgår den gleden det gir å plutselig åpne døra en lørdags ettermiddag for å finne to av mine yndlingsmenn på andre siden av den. Å finne Ivar, Marius og Poppy bak døra mi i Skogsveien var litt som å åpne den 24. julekalenderluka. På samme måte som den 24. adventsluka minner om alt som skal skje senere på dagen, minnet Skogsvei-trioen om alt det hyggelige som venter senere denne jula. Til tross for ny sveis, nye venner, nye besøksadresser, nye sko, nye jobber, nye stiler og nye hobbyer siden sist vi klemte på hverandre, er det ingenting som stopper maijnskitpraten i å gå som den alltid har gjort. Det er så uendelig fint å få bekreftet at selv med et helt kontinent mellom oss, er vi like mye Bodøværinger idet vi setter vår fot på denne hellige grund.

Herrene tok meg med på luftetur rundt Skogsveien, og før vi skulle til å overraske Marianne med julebesøk, satte rosa skyer i gang med å felle snø. Store, myke og deilige snøflak. Vi lagde spor i snøen på veien hjem og snakket om gamledager og nye dager.
Det er ingen ting i verden som slår jul i Skogsveien.

God Jul.