Til Morgenbladet

Det er fint å kunne sove lenge på en onsdag. Hvis jeg en gang blir full av plikter og stå opp tidlig-rutiner, skal jeg tenke tilbake på denne tiden da jeg kunne sove så lenge jeg ville, velge om jeg ville gjøre ingenting eller mye. Det er ei deilig tid om enn litt lite konstruktiv.

I går var det tirsdag, og en av de mange tingene jeg digger ved tirsdager, er at det er dagen da Morgenbladet faller ned i postkassa mi. Morgenbladet. Hvilket treffende navn, for det er nettopp onsdag morgen jeg får full valuta for min investering i avisabonnementet. Da setter jeg meg ved stuebordet med en kjempekopp med kaffe og koser meg gjennom horisontutvidende artikler. Og apropos valuta, ser jeg i yndlingsavisen min at Euroen er på hele 8.6 kroner.

8.6 kroner! Helvete. Jeg kan i mitt 22 år gamle liv ikke huske at jeg har betalt så mye for én euro. Hodeløse amerikanske kapitalister fra helvete har gjort at husleia mi har økt med 400 kroner på bare få måneder. Dette betyr at jeg har mindre penger å rutte med når jeg, i motsetning til materialistiske amerikanere, vil investere det lille som er igjen av studielånet mitt i parisisk kulturell kapital.

Samtidig som verdens finansmarked går til helvete, pyntes butikker over den norske land med julenisser og -trær fra truede regnskoger og kommersialiseringen av alt som en gang var hyggelig og ikke-kommerst, får seile sin egen uforstyrrede og kyniske sjø. Må finanskrisen inn og stjele folks sparepenger før vi fatter hvordan det kan går om vi lar penger styre oss? Om ikke en euro til 8.6 kroner får folk til å skjønne hva som kan skje om man stemmer FrP og fortsetter å synes det er greit at julen starter i oktober, lurer jeg på om menneskeheten har møtt intelligensveggen. Svaret på dette får vi i november og heter enten Obama eller McCain.

Go Obama!