kapitalister i alle land: forén dere!

Siste onsdag i oktober pakket jeg frem ullsokkene for første gang. Selv med tre lag sokker fryser jeg på beina. Samme dagen som beina mine holder en konstant temperatur på ca åtte grader celsius, ser jeg pynta juletrær inne på galleries lafaette. "Il commence à faire froid" er kanskje den mest sagte og hørte setningen i Paris for tiden. Når en ikke snakker om hvor kaldt det begynner å bli, snakkes det om finanskrisen og Barack Obama. Mine absolutte yndlingstema for tiden. Kalde tær, juletrær, dyr euro og konkurser- noe sier meg at vi nærmer oss ei anna tid.

Euroen er en hel krone dyrere enn for en måned siden, Sterling og Island er konkurs, amerikanerne er i ferd med å stemme frem en svart demokrat - Obama får forandringer (som han jo skriker etter) i massevis. Tidenes beste og altomfattende såpeopera er i ferd med å rokkere på spillelisten. Hovedrollen Herr Kapitalismus dør en langsom og smertefull død, ikke ulik den som røyking forårsaker, og inn kommer Monsieur Russki og Madame China. Disse skal komme til å fryse Kapitalistkongens kone, Ms USA, ut fra selskapet og hun skrives etterhvert ut av serien idet hun skrumper inn og forsvinner. Monsieur Russki + China danner den nye poppis-klicken som alle er dritredde for og som alle derfor vil være venn med. Island har allerede søkt seg inn i klicken og har spurt Russland om milliardbeløp for å få najsonen på beina igjen, noe som Frøken Norge og Familien EU blir fornærma og nervøse for.

Jeg elsker denne tiden. Ute er det kaldt, og det blir deiligere og deiligere å komme inn i varmen. Alt jeg tenker på om dagen er nye høstgensere, varm sjokolade, ulltepper, lodne votter og meningsmålingsstatistikk. Sistnevnte hører selvfølgelig ikke helt med i min parisiske høstromanse, men er uunngåelig fordi den utgjør et konstant og tilsynelatende uløselig problem. Bachelorstagnasjon har vært et vikitg stikkord de siste ukene, og jeg ser ingen vei ut av stagnasjonen med mindre meningsmålingsstatistikk går over fra å være et problem til å bli en løsning.

Velvel. To dager igjen før bacheloroppgaven tar helg. Da kommer Hanna på besøk og jeg skal ta henne med ut i kulden langs høst-dekorerte avenuer og til "Vélo et chocolat" der en kan gjemme seg for kulden og drikke varm sjokolade mens en får sykkelen reparert(!). På kveldene skal vi drikke oss halvfulle og sjarmerende før vi går ut og ser på søte franskmenn med krøllete hår, runde øyne og trutmunn.

Finanskrise, høst, USA-valg, Ullsokker, kapitalistslutt, og Marxist-seier. Jeg digger det.

Lørdag er det "fete des mortes", en morbid fering av de døde og jeg vet akkurat for hva jeg skal skåle; kapitalistdøden.