Universitas

Så er jeg tre dager fra å få livet mitt tilbake igjen. De siste månedene har vært de mest monotone, men på veldig merkelig vis, noen av de mest spennende i min universitetshistorie. Jeg har snart overstått det som best kan beskrives som en faglig pubertet. En statsvitensapelig pubertet. Jeg har grått, slemret i dørene, følt intens glede og mer intenst hat. Klemt og dyttet, gitt high fives og low fives. Spist ubrukelige mengder godteri, drukket meg full i tider der jeg burde latt vær, sovet lenge og lagt meg sent, lagt meg sent og stått opp tidlig. Ting har vær opp ned. Leseplassen min har vært mitt hjem, og mitt hjem har vært et sovested. Fritiden min har vært hos noen andre, bortsett fra på søndager. På søndager har fritiden vært hos meg. For er det én ting jeg har lært, så er det at sunday is funday.
Om tre dager er det altså over. Om tre dager står jeg som nykonfirmert akademiker, på andre siden av det beryktede, sagnomsuste og fryktede STV 4020. Om tre dager er jeg akademiker med viskelærblyant, rak rygg og kunnskap om kalkulatorfunksjoner du ikke visste fantes.

På mandag reiser jeg til Berlin. Jeg skal drikke meg gjennom havet av Glühwein fra den ene siden av byen til den andre. Som akademiker, som del av universitaset.