From Paris to Bodø

I Bodø snakker folk sakte og høyt og jeg føler meg overpynta i mine hverdagslige Paris-klær. Det skulle bare mangle. Bodø er ikke Paris. Paris er ikke Bodø. Fy faen så forskjellig det er her.

Det som før var daglige øl og kaféopphold har blitt byttet ut med turister, lundefugl og saltstraumen, og tilhører nå sjeldenheten. Jeg diskuterer ikke lengre Indias forhold til ditt, USAs forhold til datt, kandidater til generaldirektørstillingen i UNESCO eller fremtiden for internasjonal undervannskultur. Der jeg for et en måned siden befant meg i en bråkete kantine med smakløs mat, eller spisende gjennom kjeksskåla på kontoret i selskap av den svenske eller tsjekkiske delegasjonen mellom klokken 13.00-15.00, er jeg nå langt til havs mellom havørn, sjøsprøyt og med nordnorsk saltvannsvind i håret.


Det er så rart å dingle mellom ulikhetene. Fra stappfulle métroer i rushtiden til komplett stillhet i et hus ved en skog nord for polarsirkelen. From Paris to Bodø. Fra et liv til et annet. Og jeg elsker dem begge.


Dressjakka på den rake ryggen, notatblokka og de høyhælte skoa har på magisk og plutselig vis blitt om til dette mellom klokka 12.00 og 15.00 på hverdagene.