hakkespett

Jeg har et tre på utsiden av vinduet mitt. Et stort tre med plass til mye rart. Jeg har sett duer som krangler, som kysser, som parrer og nå tror jeg at jeg ser en hakkespett. Den er veldig liten, men lager likevel mye lyd. En lyd som hakkespetter gjør. Tror jeg, det er i alle fall derfor jeg tror det er en hakkespett. Jeg har aldri sett en hakkespett før, så jeg er selvfølgelig ikke helt sikker, men jeg er jo i utlandet og der fins det mange ting man ikke har sett før. Lister over ting jeg ikke har sett før er lang, så jeg velger å unngå å skrive den.

So far so good. Paris er heldigvis ikke så skummel som først antatt. Det er fortsatt en dose skummelhet i hverdagen, men i akkurat passelig mengde. Det skumle er alt fra å sitte på metroen alene med en gærning om natten, folk som synger høylytt i gatene, lange nedover-rulletrapper, studenter i slips og dyre frakker, biler som kjører fort og som aldri stopper for fotgjengere, muntlig-presentasjoner, dyre priser og for lite penger.

Heldigvis er det mest av det gode. Så mange gode og ikke-skumle ting at også den listen blir for lang til å begynne på.

Snart er det helg, og for enkelte lengre nord, påske. I Frankrike flesker dem til med en dag påskeferie. Mandag. Dermed utgår mine kanskje litt for ambisiøse planer om å reise rundt i vindaler og drikke vin i påsken. Vinpåske. Utgår.

Konklusjon: Jeg har det bra. Bedre enn på lenge. C'est tout.