Fat man & Little boy.

Onsdag. I morgen begynner jeg på nytt. Jeg begynte riktignok på nytt på mandag også, men da var det eksamen og påfølgende eksamensøl. Så nå må jeg begynne på nytt på nytt. Fra og med torsdag den 16/11 skal jeg være på skolen fra 09-16 hver dag. Jeg skal ha faste møter med Rousseau, Carl Schmitt, Constant og resten av den lange lista med filosofer som skal utvide mine forståelseshorisonter og perspektiv. Jeg lover.

Dagen før den nye begynnelsen har jeg tilbrakt 4 timer på skolen, hvorav 2 bestod av konsentrasjon på høyt nivå for å forstå, og la være å le av vår noe hysteriske forelserer av veldig italiensk bakgrunn. Foreleseren Paola kaster uhemmet med armene når hun snakker, og avslutter ofte en setning med et hysterisk latteranfalt avbrutt av innoversnorking, mens hun konstant uttaler frykt som frukt.
Dagen før den nye begynnelsen har jeg flyktet fra høstregnet (som ser ut til å aldri ta slutt) og inn på koselige kafè Knøderen sammen med Olem og Elin og en annen hyperaktiv skrue. Jeg lærte at Fat Man og Little Boy var atombombene som ble sluppet under andre verdenskrig. (nei, jeg visste faktisk ikke det)

Nå gleder jeg meg til jul. Til ordentlig jul og ikke butikkjul med julemarsipan og -kalendere i butikkhyllene allerede i begynnelsen av Oktober. Teite liksom-julebutikker og teite liksom-julemennesker som kjøper julemarsipan allerede i oktober. Nei, jeg gleder meg til skikkelig jul. Jul i Bergen, men mest i Bodø. Jul med snø og fri og ski og gamle, gode folk og bil (miljøsvin som jeg er) og dyr øl på Kafè Kafka og familie og stappfullt kjøleskap og badstue og mat og peislukt og trær med snø på og nordlys.