Puh

Når jeg skriver dette er det et skriftlig bevis på at jeg er levende etter helgas nikke- og smileseanse. Seansen ble noe ufrivillig endret til spy-, og forsøke å ikke gjøre det igjen mens du snakker med gamle farmor-seanse. Hvilken helg, hvilken helg... Jeg har smilt og nikket, holdt inn magen og sittet rak i ryggen ved bordet, og forhåpentligvis opparbeidet et noe positivt inntrykk til familien Harlem Dyrbekk. (Med midre folk ble vitner til ropinga på elgen)

Nå er vi tilbake i Bergen og graver oss ned i europeisk økonomisk utvikling pluss en veldig stor del andre ting. Om en uke på omtrent dette tidspunkt skåler jeg for utført eksamen og to deilige måneder med ferie fra pensum og allskens pengeproblemer foran meg. på en annen side er det litt rart i det man får slengt i trynet at tida går. Om en uke er det to måneder til jeg er i Bergen igjen.

Nå skal jeg hamstre mat for de skarve kronen jeg har, for i morgen er det himmelromfart.

Heia Yeltsin!