Sol og regn med samme sinn

I går klatra jeg opp på Ulriken sammen med en glad jentegjeng med vandrende og freidig mot. (Også var det to gutter, men de var ikke så freidig og snakkesalig, så det telles ikke) I dag har jeg vondt i rompa og et lite magesår som ikke bare spiser opp all maten jeg tråkker i meg og gjør meg kronsik sulten, men som også gjør meg nevrotisk-nervøs og får meg til å gjøre biologisk-basale ting som jeg ikke en gang vet hva er. Alt skyldes eksamen. Husj! Bort meddæi.

Nå skal jeg spise is i regnet. men først:
Sol, sol kom igjen. Sola er min beste venn. Vekk med skyer, paraplyer, hold nå opp å regnEH.

takk&takk&thx

PS: jeg har rotet meg bort i cyberspace, men på min vei i ryddinga av cyberspace fant jeg hvordan jeg kan skrive demokratisk bloggehistorie som går ut på at alle der ute i supercybermothafuckingspace kan skrive kommentar til det dere kaster bort tiden deres på å lese. Men takk for det :)