Bergenonsdag

Så var det tilbake til Bergen, byen som ikke er Oslo. Ja, riktig. Det er noe med Oslo. Jeg har lenge lurt på hva. I Oslo går ting fort. Man suser innom kafèen på hjørnet for å kjøpe en superfancy kaffe ettellerannet før man hopper på den über-urbane trikken med samtidsdikt i hvert vindu på vei til, la oss si Majorstuen. En av de mange bydelene som av en merkelig grunn er kjent over hele vårt vidstrakte land på lik linje med de mindre delene som Bogstadveien, Birkelunden osv. Hvorfor? Jo, fordi det er Oslo. Etter noen timers jobb på Majorstuen er det tid for lunsj på den ultraurbane lunsj-in der matserveringen er helt utenom det vanlige med pådekt bord med allskens mat der man ikke bestiller eller betaler. Man har avtale-giro eller noe annet lurt. Sånn lever mennesker i Oslo.

Så ble det hyttetur på fjellet med mamma og pappa, Mads og Jon og deres respektive samboere. X antall rødvinskartonger ble konsumert med variabelt utfall, fjell ble besteget, sol ble slikket og fregnene poppet frem. helga innehold akkurat det som skal til for en perfekt hytte- og skiturhelg. Minus Even, da. Han satt i Tromsø og utvidet horosonter og perpektiv på diverse. I allefall var han sakna.

Til slutt; superhelg.
Nå; Bergen er litt vanskelig.