Fortsatt Bodø. Julens første møte med Kafka og Solveig i går. Etter å ha overlevd kampen om tilværelsen i byens kjøpesenter er det lite som er så fint som å sette seg på Kafka med sine sprudlende Trine- og Solveigvenninner med julelys rundt seg og en varm (men jævlig dyr) kaffe mocca i hendene. Det er deilig å snakke om gamledager, om intern klining og intriger som er langt forbi. Jaja, klisjé i massevis, men av og til er det deilig å leve opp til mimringsklisjéene. Det er så fint å kunne bekrefte at tåpelige forstillinger om å ha "vokst fra hverandre" bare er tåpelige.
I kveld er det Kafkaquiz. Den legendariske. Det er imidlertid et problem at 50% av quizlaget ikke er tilstede i byen og at potensielle lagkamerater ikke vokser på trær. Videre er det noe problematisk at 1/3-del av de gjenværende 50% av quizlaget har eksamenslesing på tapetet, og at en neste 3.-del har pepperkakebakedeit. Den siste 3.-delen er meg. Vi får se, da. Jeg har jo opparbeidet meg en enorm selvtillitt på dette feltet gjennom kvarteret-quizen. Kanskje skal jeg stille alene? "Amputert lag", "einsam ulv", "god plass på mitt lag". Kom gjerne med forslag.
Nå skal jeg ut i snøen med den deilige hunden som i skrivende stund ligger oppå føttene mine og propper. Jeg vil ha hund i julegave.
Lykke til dere som har eksamen (Marianne og Mariell)
Lykke til dere som skal fly (alle som ikke er i Bodø)
God jul. ho-ho-ho.
mandag, desember 18, 2006
torsdag, desember 14, 2006
Julebodø
Bodø. Merker allerede ved gaten på Gardermoen at jeg ikke er langt unna hjemme. Med en gang Bodø-passasjerene som allerede sitter ved gaten ser at det skifter til "go to gate" på skjermen, reiser Bodø-passasjerene seg og nærmest springer frem til luka som skal ta dem gjennom til flyet. Der blir de stående som fyrstikker i en fyrstikkeske, tett sammen og ser rådvillt rundt seg, mens de venter på at de skal få stikke albuer siden på folk på vei inn i flyet. Vi lander i Bodø. "Vær vennlig å bli sittende i setet med setebeltet festet til flyet har parkert og skiltet med fest setebeltet er slukket". Flyet rakk så vidt å få hjulene i kontakt med bakken før Bodø-passasjerene hadde kastet av seg setebeltet, reist seg opp i midtgangen og sendt nabopassasjeren en albue i øyet i kampen om bagasjen i hattehyllene. Hysteriet fortsetter ved bagasjebåndet. Samtlige passasjerer har presset seg så nærme bagasjebåndet som det er fysisk mulig å stå, uten å stå oppå det. Dette resulterer ikke bare i ny køståing, men i at rolige, avbalanserte sjeler som meg må irritere meg så grønnjævlig over disse menneskene som gjør det umulig for meg å se bagasjen min. Helvette!
Forutenom nordnorske flypassasjerer er Bodø flott. Det er deilig å være i et stort hus med annet dopapir enn Euroshopper for 10kr. Jeg har kjørt bil og sett på kabel-tv. Pappa sier; "Ida, se ut!". Jeg ser ut, og ute daler det store, lodne snøflak ned fra en rosa skyhimmel. Jeg hopper av glede. Hjemme. Borte fra regnet (som i skrivende stund regner på sin 63. dag på rad) i Bergen, klimaendringsvarmen og eksamen.
Alt er stort sett som det skal være, bortsett fra at jeg ikke klarer å venne meg til at Balder ikke er her.
Forutenom nordnorske flypassasjerer er Bodø flott. Det er deilig å være i et stort hus med annet dopapir enn Euroshopper for 10kr. Jeg har kjørt bil og sett på kabel-tv. Pappa sier; "Ida, se ut!". Jeg ser ut, og ute daler det store, lodne snøflak ned fra en rosa skyhimmel. Jeg hopper av glede. Hjemme. Borte fra regnet (som i skrivende stund regner på sin 63. dag på rad) i Bergen, klimaendringsvarmen og eksamen.
Alt er stort sett som det skal være, bortsett fra at jeg ikke klarer å venne meg til at Balder ikke er her.
fredag, desember 08, 2006
Så var det to lesedager og en eksamen igjen til jul.
Eksamensangst har blitt til eksamensbesvarelse. Nå er jeg ikke så nervøs for prestasjonen, men naturligvis for resultatet. Desverre kunne jeg ikke fylle lungene opp igjen med all den lufta den har slått ut av meg etter eksamen, siden det er på'n igjen om tre dager. Det blir tidenes gamble-eksamen, men nok om det. Har en solid overdose eksamen om dagen.
Min bursdag var ukas overlegne høydepunkt. Del 1 av dagen vil jeg ikke gå inn på siden den handler om eksamen som jeg som nevnt har mer enn nok av. Del 2 derimot, bestod av middag på Hot Wok med ikke bare en, men tre bursdagsbarn. Etter hvert kom kremen av godtfolk hjem til Ole og meg, og med Hannas legendariske gulrotkake pyntet med geletopper, var kvelden allerede sikret suksess. Fikk overveldende mange telefoner og meldinger (og gaver), noe jeg selvfølgelig setter megapris på.
I kveld skal jeg fortelle meg selv at jeg med god samvittighet kan ta meg fri fra lesesalen (selv om det arbeidet jeg gjør i dag kan utgjøre en hel eksamenskarakter... Hysj!) og nyte dagens gode innsats i form av The Office og ....godteri? ja. Godteri har jeg gjort meg fortjent til. Saltsild og Fox. namnam.
Imårra er det tilbake til lesesaltilværelsen. Kom så, motivasjonen. Jeg vet du finnes der inne et sted.
Min bursdag var ukas overlegne høydepunkt. Del 1 av dagen vil jeg ikke gå inn på siden den handler om eksamen som jeg som nevnt har mer enn nok av. Del 2 derimot, bestod av middag på Hot Wok med ikke bare en, men tre bursdagsbarn. Etter hvert kom kremen av godtfolk hjem til Ole og meg, og med Hannas legendariske gulrotkake pyntet med geletopper, var kvelden allerede sikret suksess. Fikk overveldende mange telefoner og meldinger (og gaver), noe jeg selvfølgelig setter megapris på.
I kveld skal jeg fortelle meg selv at jeg med god samvittighet kan ta meg fri fra lesesalen (selv om det arbeidet jeg gjør i dag kan utgjøre en hel eksamenskarakter... Hysj!) og nyte dagens gode innsats i form av The Office og ....godteri? ja. Godteri har jeg gjort meg fortjent til. Saltsild og Fox. namnam.
Imårra er det tilbake til lesesaltilværelsen. Kom så, motivasjonen. Jeg vet du finnes der inne et sted.
onsdag, november 22, 2006
Angst og Filosofi
Jeg får vel gjøre som så mange andre:
music: Wilco - Via Chicago
Dette gleder jeg meg til.
Jeg har akkurat funnet min ex.phil-bok fra 2004 og trykker den mot mitt bryst. Her er redningen. Jeg trenger en redning, nemlig. Omkring fem bøker skal leses på to uker + pensumslitteraturen på det jeg nå anser som universitetets mest ubrukelige fag (og som jeg vurderer å ha som mål å kun stå på). Hjelp. Filosofiredningen er "filosofihistorie". En bok med idiotsikker innføring i hodene til Hobbes, Spinoza, Rousseau og alle tenkelige herligheter, skrevet av Nils Gilje. Nils. Denne uendelig sympatiske mannen, min foreleser, redningsmann og forfatter av redningsboka. Takk.
Takket være smart brainsene på mitt quiz-lag, vant vi quizen i går og billetter til DELILLOS. Jeg hylte av glede. Ville gått på konserten uansett, naturligvis, men nå får jeg billetten gratis OG med sikkert følge. Kroppen har 11 organ, norges nasjonalfjell er såklart Stetind og japan har mange flere provinser enn man skulle tro. So that so.
Det er fint å ha Delillos-konsert og en bursdag i vente. Også er det fint med en reisende pappa som kan ta meg og Ole ut på middag.
Forslag til nervedempende musikk mottas med takk.
music: Wilco - Via Chicago
Dette gleder jeg meg til.
Jeg har akkurat funnet min ex.phil-bok fra 2004 og trykker den mot mitt bryst. Her er redningen. Jeg trenger en redning, nemlig. Omkring fem bøker skal leses på to uker + pensumslitteraturen på det jeg nå anser som universitetets mest ubrukelige fag (og som jeg vurderer å ha som mål å kun stå på). Hjelp. Filosofiredningen er "filosofihistorie". En bok med idiotsikker innføring i hodene til Hobbes, Spinoza, Rousseau og alle tenkelige herligheter, skrevet av Nils Gilje. Nils. Denne uendelig sympatiske mannen, min foreleser, redningsmann og forfatter av redningsboka. Takk.
Takket være smart brainsene på mitt quiz-lag, vant vi quizen i går og billetter til DELILLOS. Jeg hylte av glede. Ville gått på konserten uansett, naturligvis, men nå får jeg billetten gratis OG med sikkert følge. Kroppen har 11 organ, norges nasjonalfjell er såklart Stetind og japan har mange flere provinser enn man skulle tro. So that so.
Det er fint å ha Delillos-konsert og en bursdag i vente. Også er det fint med en reisende pappa som kan ta meg og Ole ut på middag.
Forslag til nervedempende musikk mottas med takk.
mandag, november 20, 2006
Stønnende HORE
I dag, mandag, på min nye startdag, er Ida Breckan Claudi fysisk tilstede på lesesalen kl 0900. Imponerende vil noen si, ren vane vil jeg si. Rundt klokken 11 slenger ei tøs fra seg sekken og noen bøker ved siden av meg på nabopulten. Etter å ha bladd opp ei bok større enn en bibel fra 1600-tallet med tittelen "5000 russian words", starter sirkuset. Hun begynner å sukke. Også hoster hun høyt, uten å holde seg for munnen eller gjøre noen forsøk på å være diskret (et ord, for avansert til at dette brødhodet kjenner betydningen av det). Hun sukker, nærmest stønner høylytt. Mange ganger. Som om ikke det er nok, finner hun frem boller som hun sitter og slafser på innimellom all stønninga. Jeg kjenner at jeg hater henne. Jeg får ikke fullført en eneste setning om Lenins tolkning av Marxismen uten denne f***a si stønning rett i mitt høyre øre. Jeg teller 11 sukk mellom klokka 11:26 og 11:36. Kl 12:00 stønner jeg tilbake til henne og klasker penn og boka i pulten og pakker demonstrativt sammen. Jeg setter meg på mat.nat. istedet. Der hører jeg bare lyden av kalkulatorer.
Nå kureres jeg av Whitest Boy Alive og tanken på årets beste konsertopplevelse med Kings of Convenience i Johanneskirken.
"Vi spurte om å få låne orgelet. Det fikk vi ikke, men det ikke alle vet, er at dette pianoet har noe som ligner på orgelet" - Erlend Øye og setter igang "misread" med orgel-koring.
Erlend Øye er min "månedens helt" som jeg fra nå av skal kåre månedlig.
Etter en 9 timers lesedag, minus tiden det tok å gå mellom HF og Mat.Nat, ser jeg nå frem til at Hanna skal komme med vaffeljernet. Da skal vi lage vafler. Jeg gleder meg.
Nå kureres jeg av Whitest Boy Alive og tanken på årets beste konsertopplevelse med Kings of Convenience i Johanneskirken.
"Vi spurte om å få låne orgelet. Det fikk vi ikke, men det ikke alle vet, er at dette pianoet har noe som ligner på orgelet" - Erlend Øye og setter igang "misread" med orgel-koring.
Erlend Øye er min "månedens helt" som jeg fra nå av skal kåre månedlig.
Etter en 9 timers lesedag, minus tiden det tok å gå mellom HF og Mat.Nat, ser jeg nå frem til at Hanna skal komme med vaffeljernet. Da skal vi lage vafler. Jeg gleder meg.
onsdag, november 15, 2006
Fat man & Little boy.
Onsdag. I morgen begynner jeg på nytt. Jeg begynte riktignok på nytt på mandag også, men da var det eksamen og påfølgende eksamensøl. Så nå må jeg begynne på nytt på nytt. Fra og med torsdag den 16/11 skal jeg være på skolen fra 09-16 hver dag. Jeg skal ha faste møter med Rousseau, Carl Schmitt, Constant og resten av den lange lista med filosofer som skal utvide mine forståelseshorisonter og perspektiv. Jeg lover.
Dagen før den nye begynnelsen har jeg tilbrakt 4 timer på skolen, hvorav 2 bestod av konsentrasjon på høyt nivå for å forstå, og la være å le av vår noe hysteriske forelserer av veldig italiensk bakgrunn. Foreleseren Paola kaster uhemmet med armene når hun snakker, og avslutter ofte en setning med et hysterisk latteranfalt avbrutt av innoversnorking, mens hun konstant uttaler frykt som frukt.
Dagen før den nye begynnelsen har jeg flyktet fra høstregnet (som ser ut til å aldri ta slutt) og inn på koselige kafè Knøderen sammen med Olem og Elin og en annen hyperaktiv skrue. Jeg lærte at Fat Man og Little Boy var atombombene som ble sluppet under andre verdenskrig. (nei, jeg visste faktisk ikke det)
Nå gleder jeg meg til jul. Til ordentlig jul og ikke butikkjul med julemarsipan og -kalendere i butikkhyllene allerede i begynnelsen av Oktober. Teite liksom-julebutikker og teite liksom-julemennesker som kjøper julemarsipan allerede i oktober. Nei, jeg gleder meg til skikkelig jul. Jul i Bergen, men mest i Bodø. Jul med snø og fri og ski og gamle, gode folk og bil (miljøsvin som jeg er) og dyr øl på Kafè Kafka og familie og stappfullt kjøleskap og badstue og mat og peislukt og trær med snø på og nordlys.
Dagen før den nye begynnelsen har jeg tilbrakt 4 timer på skolen, hvorav 2 bestod av konsentrasjon på høyt nivå for å forstå, og la være å le av vår noe hysteriske forelserer av veldig italiensk bakgrunn. Foreleseren Paola kaster uhemmet med armene når hun snakker, og avslutter ofte en setning med et hysterisk latteranfalt avbrutt av innoversnorking, mens hun konstant uttaler frykt som frukt.
Dagen før den nye begynnelsen har jeg flyktet fra høstregnet (som ser ut til å aldri ta slutt) og inn på koselige kafè Knøderen sammen med Olem og Elin og en annen hyperaktiv skrue. Jeg lærte at Fat Man og Little Boy var atombombene som ble sluppet under andre verdenskrig. (nei, jeg visste faktisk ikke det)
Nå gleder jeg meg til jul. Til ordentlig jul og ikke butikkjul med julemarsipan og -kalendere i butikkhyllene allerede i begynnelsen av Oktober. Teite liksom-julebutikker og teite liksom-julemennesker som kjøper julemarsipan allerede i oktober. Nei, jeg gleder meg til skikkelig jul. Jul i Bergen, men mest i Bodø. Jul med snø og fri og ski og gamle, gode folk og bil (miljøsvin som jeg er) og dyr øl på Kafè Kafka og familie og stappfullt kjøleskap og badstue og mat og peislukt og trær med snø på og nordlys.
søndag, november 12, 2006
Back in black
Pipip. her er jeg igjen og gir lys fra meg. Vel tilbake i Bergen etter eventyr med NU sine studentlag fra hele norgen land, i Kroatia, Bosnia og Serbia. Vanvittig spennende land.
De siste ukene har bestått av eksamenslesing, eksamenslesing og atter eksamenslesing. All denne lesinga med sikte på morgendagens eksamen. Med det sagt, får jeg panikk og avslutter internettilværelsen og går over i lesetilværelsen.
Takk for mei.
Utsikt fra hotellet i Serbia. Et hotell med noe erotiske undertoner, og som vi flyktet fra så snart vi ble klar over hva "room servicen" kunne inneholde. Heia Natur og Ungdom.
Kanskje det vakreste bilde jeg noen gang har tatt?
Siste kvelden ute. Vi sørger for å holde oss langt unna alt som kan minne om prøvesmaking av lokalkultur/-øl og sponset Tuborg i videre ølproduksjon. Ane, Signe, Magnhild og Torkil
Kanskje det morsomste bildet noen gang tatt? Legg merke til Rasmus uttryksløse ansikt i det han hopper inn i bildet.
Serbere synes å tviholde på det gamle kvalitetsbilene fra Yugo-tida (Yugo-tida= Uttrykk for yugoslavia-tiden, brukt av folk som er overbevist om å ha full innsikt i tidligere Yugoslavisk kultur og historie. Jmf Ida).
Utsikt over Novi Sad. Masse luftforurensing, men veldig varmt.
Kroatiske høner. Tror de var lykkeligere enn norske høner.
Kristoffer og jeg i Bosnisk varme.
Olem og Kjerti + Rasmus og Ingun litt redusert etter kvelden før.
Full forståelse for dette.
De siste ukene har bestått av eksamenslesing, eksamenslesing og atter eksamenslesing. All denne lesinga med sikte på morgendagens eksamen. Med det sagt, får jeg panikk og avslutter internettilværelsen og går over i lesetilværelsen.
Takk for mei.
Utsikt fra hotellet i Serbia. Et hotell med noe erotiske undertoner, og som vi flyktet fra så snart vi ble klar over hva "room servicen" kunne inneholde. Heia Natur og Ungdom.
Kanskje det vakreste bilde jeg noen gang har tatt?
Siste kvelden ute. Vi sørger for å holde oss langt unna alt som kan minne om prøvesmaking av lokalkultur/-øl og sponset Tuborg i videre ølproduksjon. Ane, Signe, Magnhild og Torkil
Kanskje det morsomste bildet noen gang tatt? Legg merke til Rasmus uttryksløse ansikt i det han hopper inn i bildet.
Serbere synes å tviholde på det gamle kvalitetsbilene fra Yugo-tida (Yugo-tida= Uttrykk for yugoslavia-tiden, brukt av folk som er overbevist om å ha full innsikt i tidligere Yugoslavisk kultur og historie. Jmf Ida).
Utsikt over Novi Sad. Masse luftforurensing, men veldig varmt.
Kroatiske høner. Tror de var lykkeligere enn norske høner.
Kristoffer og jeg i Bosnisk varme.
Olem og Kjerti + Rasmus og Ingun litt redusert etter kvelden før.
Full forståelse for dette.
torsdag, oktober 19, 2006
3-2-1
Torsdag i dag. Onsdag i går. I går ødela jeg racketen på badminton-trening. Jeg ble sint og moste den i gulvet. Litt flaut. Tidligere i går så jeg den tjukkeste personen jeg noen gang har sett "live". Jeg lurer på ved hvilket tidspunkt denne dundra av et menneske bestemte seg for at "tja... èn porsjon til med grøt gjør vel ingenting"...
Tirsdag var Quiz-dag, men uten 1.plass. Det ble ikke 2.- eller 3.-plass heller. 8.-plass ble det. Men på tross av tapet (som vi jo gjør med same sinn), var quizen hyggeligere enn på noen uker. Olem sine ikke-filtrerte utbrudd som "æsj, Ida! Du e våt på fingran, har du fingra dæ eller?", gjør det ganske så lystig på tirsdagskveldan.
Nå er jeg egentlig opptatt av å telle sokker og truser før fraspark til Balkan i morgen. Kroatia, Bosnia og Serbia - here we come. Det jeg går glipp av denne helga er følgende:
- min Ole
- Brann-Rosenborg-sirkuset i Bergen
- Anders som kommer hjem i anledningen Brann tar seriegull (?)
-BIFF (filmfestivalen)
+ de rundene med BUZZ som helt sikkert ville blitt spilt.
- Se og Hørs reportasje om Trude Mostues opplevelse av samlivsbruddet
Nå begynner jeg å glede meg til (forhåpentligvis) kriminelt billig pils og samvær med (forhåpentligvis) kule folk.
*kjøss til alle som ser på
Tirsdag var Quiz-dag, men uten 1.plass. Det ble ikke 2.- eller 3.-plass heller. 8.-plass ble det. Men på tross av tapet (som vi jo gjør med same sinn), var quizen hyggeligere enn på noen uker. Olem sine ikke-filtrerte utbrudd som "æsj, Ida! Du e våt på fingran, har du fingra dæ eller?", gjør det ganske så lystig på tirsdagskveldan.
Nå er jeg egentlig opptatt av å telle sokker og truser før fraspark til Balkan i morgen. Kroatia, Bosnia og Serbia - here we come. Det jeg går glipp av denne helga er følgende:
- min Ole
- Brann-Rosenborg-sirkuset i Bergen
- Anders som kommer hjem i anledningen Brann tar seriegull (?)
-BIFF (filmfestivalen)
+ de rundene med BUZZ som helt sikkert ville blitt spilt.
- Se og Hørs reportasje om Trude Mostues opplevelse av samlivsbruddet
Nå begynner jeg å glede meg til (forhåpentligvis) kriminelt billig pils og samvær med (forhåpentligvis) kule folk.
*kjøss til alle som ser på
torsdag, oktober 12, 2006
Ivar F Andresen
Er det flere enn jeg som nå først ser at Ivar heter AnDREsen til etternavn og ikke AnDERsen?Quiz: Hva står F-en for?
I går var satan i Bergen. Nærmere bestemt på biblioteket. På det samme biblioteket der det henger lapper over alt om utvidet åpningstid. fra 0830-0900. "Aha! Utvidet åpningstid? å du å du, så ypperlig nå som jeg skal skrive oppgave." tenkte jeg. Hanna hadde gardert seg med massevis av te-poser og jeg hadde smurt matpakke.
Satan viste seg klokken 1900 iført securitasdrakt. "NO stenger vi, folkens!"sa han og slo med det samme av lyset, så hele biblioteket ble svart som i helvete. Akkurat sånn som satan vil ha det. Etter 10 timers jobbing lå det tilsvarende mengde ark, penner, matpakkesmuler, skriveblokker og alt som ellers hører arbeidsdagen til. Vi ble begge superstressa, og jeg ble noe uoppmerksom og la ikke merke til at oppgaven min rømte. Ja, oppgaven min=borte vekk. Satans faen av en securitas-nazist. Ser jeg han igjen, skal jeg lugge av ham hente-sveisen og sparke til chips-ræva hans til han disser nedover Torgalmenningen. FAEN. Alt er hans skyld.
Nå, omtrent 20 timer senere, sitter jeg med en ikke-ferdig oppgave.
Jeg har kommet på en sang, som jeg tror de fleste vil bli glad for å få et gjensyn med (muhaha).
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, take my heart
and make me happy
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, feel my heart
and make me happy
Here we go gettin' smooth to the groove
Watching lovely ladies how I sooth as I move
That's what they say but I can't prove
So turn it up again and watch me move to the groove
As I get close you whisper coco
I hold you in my arms and you say Jamboo
Scream and shout turn and say columbo
Now I gotta go yo coco
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, take my heart
and make me happy
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, feel my heart
and make me happy
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
That's the way I treat dem girls kinda smooth see
Cos' there's one man and yo! that's me see
So let me show you round as you sip your tee gee
But no coco loco boom while I take a pee lee
When I hold my baby tighter she says I do it nicer
I like my chicken with rice and lemonada
And that's what you get when she shout out Jamboo
Now I gotta go so coco
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, take my heart
and make me happy
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, feel my heart
and make me happy
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, take my heart
and make me happy
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, feel my heart
and make me happy
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
Før jeg skal begi meg ut på høylytt Coco Jambo-imitasjon, skal jeg kjenne etter om IFA sin påståtte lakserende effekt slår til. Så skal jeg gå hjem i Bergens kjølige og høstmørke og høre på Air - Alone i Kyoto, og føle meg som Scarlet Johanson i Lost i Translation.
Det blir fint.
I går var satan i Bergen. Nærmere bestemt på biblioteket. På det samme biblioteket der det henger lapper over alt om utvidet åpningstid. fra 0830-0900. "Aha! Utvidet åpningstid? å du å du, så ypperlig nå som jeg skal skrive oppgave." tenkte jeg. Hanna hadde gardert seg med massevis av te-poser og jeg hadde smurt matpakke.
Satan viste seg klokken 1900 iført securitasdrakt. "NO stenger vi, folkens!"sa han og slo med det samme av lyset, så hele biblioteket ble svart som i helvete. Akkurat sånn som satan vil ha det. Etter 10 timers jobbing lå det tilsvarende mengde ark, penner, matpakkesmuler, skriveblokker og alt som ellers hører arbeidsdagen til. Vi ble begge superstressa, og jeg ble noe uoppmerksom og la ikke merke til at oppgaven min rømte. Ja, oppgaven min=borte vekk. Satans faen av en securitas-nazist. Ser jeg han igjen, skal jeg lugge av ham hente-sveisen og sparke til chips-ræva hans til han disser nedover Torgalmenningen. FAEN. Alt er hans skyld.
Nå, omtrent 20 timer senere, sitter jeg med en ikke-ferdig oppgave.
Jeg har kommet på en sang, som jeg tror de fleste vil bli glad for å få et gjensyn med (muhaha).
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, take my heart
and make me happy
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, feel my heart
and make me happy
Here we go gettin' smooth to the groove
Watching lovely ladies how I sooth as I move
That's what they say but I can't prove
So turn it up again and watch me move to the groove
As I get close you whisper coco
I hold you in my arms and you say Jamboo
Scream and shout turn and say columbo
Now I gotta go yo coco
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, take my heart
and make me happy
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, feel my heart
and make me happy
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
That's the way I treat dem girls kinda smooth see
Cos' there's one man and yo! that's me see
So let me show you round as you sip your tee gee
But no coco loco boom while I take a pee lee
When I hold my baby tighter she says I do it nicer
I like my chicken with rice and lemonada
And that's what you get when she shout out Jamboo
Now I gotta go so coco
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, take my heart
and make me happy
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, feel my heart
and make me happy
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, take my heart
and make me happy
Put me up, put me down
put my feet back on the ground
put me up, feel my heart
and make me happy
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
YAyyayaya Coco Jamboo yayyayai
Før jeg skal begi meg ut på høylytt Coco Jambo-imitasjon, skal jeg kjenne etter om IFA sin påståtte lakserende effekt slår til. Så skal jeg gå hjem i Bergens kjølige og høstmørke og høre på Air - Alone i Kyoto, og føle meg som Scarlet Johanson i Lost i Translation.
Det blir fint.
lørdag, oktober 07, 2006
Buzz og kanskje verdens jævligste pojk.
Fy faen:
http://www.gorillamask.net/rainbow.shtml
(Ikke lukk før du har sett hele)
Buzz er veldig veldig gøy.
(I disse play station-tider... Ender det til slutt med at man ikke kan ha det gøy sammen uten en underholdningsboks?)
http://www.gorillamask.net/rainbow.shtml
(Ikke lukk før du har sett hele)
Buzz er veldig veldig gøy.
(I disse play station-tider... Ender det til slutt med at man ikke kan ha det gøy sammen uten en underholdningsboks?)
onsdag, oktober 04, 2006
pange, fange, brilleslange
Jeg føler en slags nasjonalisme i meg idet jeg slurper i meg et eple med et så ufint navn som rød gravstein (ellerno). Er det bare meg, eller er NORSKE epler de mest røde, saftige, sur-søte, deiligduftende epler på jord? Med "epledagen" som vi alle gledet oss til på barneskolen, tror jeg norge er verdens deiligste land å bo i, sånn rent eplemessig. For det første tviler jeg på at f.eks Portugal kan nye en sånn deilig velferdsgode som "epledagen", for det andre er jeg sikkert på at portugisiske epler ikke kan måle seg med "ariske" epler. <-- ser du, våre overlegne epler gjør meg litt tøff i trynet overfor andre land i en sånn eplesituasjon. Eplekjekk? Ja! Nettopp!
Javel, nok om det. Helga suste forbi. Mariell og jeg var innom diverse ekperiment: Er det slik at èn øl nødvendigvis fører til to? Resultat: en ganske så gladfull Mariell og en litt eplekjekk Ida med hver sin mikrofon på Kvarterets sing star-kveld. Flaut? ja, ganske.
Vi var innom akvariet i Bergen. Resultat: Ida holdt en SLANGE! I to svette hender hadde jeg en middels tung kveleslange. Litt skummelt, mest gøy.
Mariell er borte og igjen står en blomst. Jeg har døpt den Mariell, etter Mariell, selvfølgelig.
Vel vel, helga er forbi, huset består.
Fortsatt kan jeg si "Ole", og to hoder snur seg.
Værsågod, her har du en sang på hjernen:
AAiijajakokojambo-aaaJAjeeee, hello?
tirsdag, september 26, 2006
Ole og Ida og Ole
Kjære tirsdag. Du gjør meg frustrert og flau over å være så dårlig student. Slutt med å gi meg stikk langt inn i hjerterota hver gang du minner meg på den den meterhøye bunken med uforståelig pensum. Lørdagen var mye snillere, riktignok ikke mot Ole Magnus, men ganske snill mot meg. Lørdag kom nemlig min tyske blümchen, Skadi og lyste opp helga og tysken min. Lørdag bydde på innflytningsfest hos Hanna og deilig høsttemperatur. Det som hindret lørdag i å bli ukas favorittdag, var intet mindre enn at den brant opp deler av leiligheten til Olem. jada, brant. Vannkokeren valgte å ikke slå seg etter å koke opp vann, men derimot å stå på en hel dag mens Olem nøt lørdagens godvær på kafe, kino og innflytningsfest.
Nå er leiligheten naturligvis ubeboelig, mens OleH og Idas pensjonat kan by på bråkete luftmadrass, internett og kjøkken for uheldige Olem. Det beste med to Ole i leiligheten er at jeg kan si Ole, og begge svarer meg på likt. Artig.
På torsdag kommer en ny gjest som forhåpentligvis ikke har deler av huset nedbrent- Mariell! :D
Da blir det rorbua-vorspiel, latter og sang. Aiaia.
Forelesning.
Nå er leiligheten naturligvis ubeboelig, mens OleH og Idas pensjonat kan by på bråkete luftmadrass, internett og kjøkken for uheldige Olem. Det beste med to Ole i leiligheten er at jeg kan si Ole, og begge svarer meg på likt. Artig.
På torsdag kommer en ny gjest som forhåpentligvis ikke har deler av huset nedbrent- Mariell! :D
Da blir det rorbua-vorspiel, latter og sang. Aiaia.
Forelesning.
torsdag, september 14, 2006
Sol
Idag er det så varmt at det pipler små svettedråper opp av panna mi. Været er forvirra. Sommeren er våken, selv om den skulle ha lagt seg for lenge siden. Helt greit for meg. Noe som ikke er fullt så greit er disse vepsene som ikke helt skjønner at jeg ikke vil at de skal sirkle rundt hodet mitt i en konstant rus som de til slutt får overdose av. En ting til som ikke er så greit er alle disse menneskene som tar opp leseplassene som jeg har tenkt til å sitte på. Men tanken på at kvelden vil inneholde øl, fest og gamle studiefolk gjør det greit allikevel.
tirsdag, september 05, 2006
Qiuz qiuz bang bang
Vi vant qiuzen. Oh happy day. Pene Jens Penselrens.
Fra relativt innholdsløse, late dager til dager som nå ligner på noe som kan minne om stress. Stress? Hva var nå det? Ikke helt sikker enda, men det er greit med dager som kjenner søskenbarnet til stress. Endelig har fristen for oppmelding i fag gått ut, så jeg slipper å sloss meg gjennom jungelen av fag som kan velges. Før kontoen min har fått røde tall på kontoutskriften har jeg rukket å kjøpe pensum til følgende fag:
Politisk Idèhistorie
Norge og EU
Et redd verden-fag.
I dag har jeg i tillegg til å vinne qiuz på kvarteret, fått festival-pass og crew-t-skjorte til Phonofestivalen som jeg skal jobbe frivillig på denne uka med gratis tilgang til konserter som "whitest boy alive", "Kim Hiortøy", Bergen filharmoniske orkester (ja, faktisk) og en hel del bra musikk jeg enda ikke har hørt.
Fra nå av skal jeg også (prøve å) sørge for at Bergens søppelsortering blir mer synlig for folk flest sammen med resten av gjengen i bergens natur og ungdoms studentlag. Iha.
Alt er så bra
bortsett fra at jeg allerede ligger kilometervis etter i pensum
Fra relativt innholdsløse, late dager til dager som nå ligner på noe som kan minne om stress. Stress? Hva var nå det? Ikke helt sikker enda, men det er greit med dager som kjenner søskenbarnet til stress. Endelig har fristen for oppmelding i fag gått ut, så jeg slipper å sloss meg gjennom jungelen av fag som kan velges. Før kontoen min har fått røde tall på kontoutskriften har jeg rukket å kjøpe pensum til følgende fag:
Politisk Idèhistorie
Norge og EU
Et redd verden-fag.
I dag har jeg i tillegg til å vinne qiuz på kvarteret, fått festival-pass og crew-t-skjorte til Phonofestivalen som jeg skal jobbe frivillig på denne uka med gratis tilgang til konserter som "whitest boy alive", "Kim Hiortøy", Bergen filharmoniske orkester (ja, faktisk) og en hel del bra musikk jeg enda ikke har hørt.
Fra nå av skal jeg også (prøve å) sørge for at Bergens søppelsortering blir mer synlig for folk flest sammen med resten av gjengen i bergens natur og ungdoms studentlag. Iha.
Alt er så bra
bortsett fra at jeg allerede ligger kilometervis etter i pensum
tirsdag, august 22, 2006
Bergen rock City
Jeg overlevde mitt livs lengste kjøretur. Vi kjørte gjennom fire fylker og 27 kommuner på følgende tidspunkt:
- Bodø 0800
- Faukse 0825
- Saltdal 0950
- Rana 1010
- Hemnes 1140
- Vefsn 1200
- Grane 1302
NORDTRØNDERLAG
- Namskogan 1405
- Grong 1500
- Snåsa 1540
- Steinkjer 1600
- Inderøy 1711
- Verdal 1715
- Levanger 1725
- Malvik ukjent
SØRTRØNDERLAG
- Trondheim 1832
Neste dag
- Melhus 1600
- Midtre Gauldal 1650
- Rennebu 1717
- Oppdal 1740
- Dovre 1835
OPPLAND
- Sel 1925
- Nord-Fron 1947
- Sør- Fron 2007
- Ringebu 2021
- Øyer 2040
- Lillehammer 2110
Etter litt buss og fly, kom jeg omsider hjem til min kjæreste kjære og mine 36 kvadratmeter i Bergen. Siste uka har i stor grad bestått av sosialiteter.
Forrige lørdag feiret Ole og jeg 1års-jubileet vårt. Vi kledde oss opp, skrapte sammen akkurat nok penger til å spise ute på restaurant, leide film og spiste godteri til langt på kveld. Først på søndag morgen merket vi at "ojj... vi ble sammen den 26., ikke den 19...." Hvem har sagt at man ikke bør feire 51-ukersjubileum? Aiaia.
Det er fint å være tilbake i Bergen.
Jeg har begynt på et badmintonlag. Jeg anbefaler alle andre å gjøre det samme.
- Bodø 0800
- Faukse 0825
- Saltdal 0950
- Rana 1010
- Hemnes 1140
- Vefsn 1200
- Grane 1302
NORDTRØNDERLAG
- Namskogan 1405
- Grong 1500
- Snåsa 1540
- Steinkjer 1600
- Inderøy 1711
- Verdal 1715
- Levanger 1725
- Malvik ukjent
SØRTRØNDERLAG
- Trondheim 1832
Neste dag
- Melhus 1600
- Midtre Gauldal 1650
- Rennebu 1717
- Oppdal 1740
- Dovre 1835
OPPLAND
- Sel 1925
- Nord-Fron 1947
- Sør- Fron 2007
- Ringebu 2021
- Øyer 2040
- Lillehammer 2110
Etter litt buss og fly, kom jeg omsider hjem til min kjæreste kjære og mine 36 kvadratmeter i Bergen. Siste uka har i stor grad bestått av sosialiteter.
Forrige lørdag feiret Ole og jeg 1års-jubileet vårt. Vi kledde oss opp, skrapte sammen akkurat nok penger til å spise ute på restaurant, leide film og spiste godteri til langt på kveld. Først på søndag morgen merket vi at "ojj... vi ble sammen den 26., ikke den 19...." Hvem har sagt at man ikke bør feire 51-ukersjubileum? Aiaia.
Det er fint å være tilbake i Bergen.
Jeg har begynt på et badmintonlag. Jeg anbefaler alle andre å gjøre det samme.
fredag, august 11, 2006
Bringebærdrops
Så var sommeren 2006 over og i morgen tidlig er en Volkswagen Polo fra tidli 90-tallet fullpakket av kofferter, bagger, kjøremat og tre melankolske venninner med kurs sørover mot bøker, lesesaler, og en dæsj savn etter hverandre.
onsdag, august 09, 2006
onsdag
Mitt innlegg om norvagismen sprettmais i Dagbladet Fredag, sterke meninger, kom på trykk med stor, gul skrift og med bilde av Sylfest Lomheim.
Jeg er så stolt.
Om noen synes det er kjedelig å lese om været, kan de hoppe over følgende avsnitt.
I dag skinner sola igjen. Den har en tendens til å komme og gå. Jeg liker det best når den kommer. Eneste fordelen med overskyet og regn, er at man har en fullt legitim unnskylding for ikke å ha klippet gresset. Sola har gjort at Trine og jeg bestemte oss for å invitere på sommerens siste rekeaften. Det nærmer seg slutten av sommeren og klampen settes snart i bånn foran mitt livs lengste biltur. Jeg har tatt på meg det ansvaret å være co-pilot fra Bodø til Lillehammer i Mariell sin smukke Volkswagen Polo fra tidlig 90-tallet. Jeg skal gardere meg med sanghefte og kjeks.
Husk å levva livet.
Jeg må ut og klippe gress.
Jeg er så stolt.
Om noen synes det er kjedelig å lese om været, kan de hoppe over følgende avsnitt.
I dag skinner sola igjen. Den har en tendens til å komme og gå. Jeg liker det best når den kommer. Eneste fordelen med overskyet og regn, er at man har en fullt legitim unnskylding for ikke å ha klippet gresset. Sola har gjort at Trine og jeg bestemte oss for å invitere på sommerens siste rekeaften. Det nærmer seg slutten av sommeren og klampen settes snart i bånn foran mitt livs lengste biltur. Jeg har tatt på meg det ansvaret å være co-pilot fra Bodø til Lillehammer i Mariell sin smukke Volkswagen Polo fra tidlig 90-tallet. Jeg skal gardere meg med sanghefte og kjeks.
Husk å levva livet.
Jeg må ut og klippe gress.
torsdag, juli 20, 2006
jus er jåss
"Du har desverre ikke nådd opp i konkurransen om studieplass ved UiB..." Hvem sa at dette var en konkurranse? Unnskyld, jeg vil ha pengene tilbake. Liker ikke konkurranser.
Helt greit å ikke komme inn, egentlig. Så lenge Wilco sender glade melodivibber rundt i luften, er det ingenting som ikke er helt greit.
En lysende skapning viste seg på himmelen i dag. Noen snakket om at det var sola. Sola har vært like fraværende som resten av sommeren og sommerfølelsen. (aner en mulig sammenheng der) Dagene raser forbi fortere enn busslassene med tyske turister, og plutselig er sommeren over. Alt man hadde forestilt seg at sommeren skulle inneholde, viser seg ikke i det hele tatt. Til og med en så klissete illusjon om reker og hvitvin i midnattsola faller i fisk når midnattsola gjemmer seg bak tunge regnskyer og 9 "varme"grader. Dumme sommeren.
Bare en uke med dumme bobil-turister igjen. Bare en uke til Hurtigrutetur til Lofoten og blåbær-turing i Lofotfjellene med kræmen av godtfolk. Unna vei, turister! Her kommer jeg, ferie!
Helt greit å ikke komme inn, egentlig. Så lenge Wilco sender glade melodivibber rundt i luften, er det ingenting som ikke er helt greit.
En lysende skapning viste seg på himmelen i dag. Noen snakket om at det var sola. Sola har vært like fraværende som resten av sommeren og sommerfølelsen. (aner en mulig sammenheng der) Dagene raser forbi fortere enn busslassene med tyske turister, og plutselig er sommeren over. Alt man hadde forestilt seg at sommeren skulle inneholde, viser seg ikke i det hele tatt. Til og med en så klissete illusjon om reker og hvitvin i midnattsola faller i fisk når midnattsola gjemmer seg bak tunge regnskyer og 9 "varme"grader. Dumme sommeren.
Bare en uke med dumme bobil-turister igjen. Bare en uke til Hurtigrutetur til Lofoten og blåbær-turing i Lofotfjellene med kræmen av godtfolk. Unna vei, turister! Her kommer jeg, ferie!
mandag, juli 17, 2006
Raindrops keep fallin on my head
Tilbake bak skranken i turistinfoen etter en fridag bestående av sofaligging, dårlig film-seing og en god posjon oppkast etter lørdagens festivitas. Jada, Ida goes down. Igjen. I dag føler jeg fortsatt restene fra lørdagen i kroppen. Bedre blir det ikke når franske turister lener seg langt over skranken og spytter meg i ansiktet idet de spør om fergerutene til Moskenes.
Det regner masse. Men i følge en litt sliten mann skulle det slutte om 15 min. "Det slutter å regne, jeg ser det på radaren min!" Jeg tror han har sett mer en bare værutsiktene i hodet sitt.
Jeg gleder meg til Pirates of the Caribbean. Johnny Depp er så beintøff at jeg blir svett.
Det regner masse. Men i følge en litt sliten mann skulle det slutte om 15 min. "Det slutter å regne, jeg ser det på radaren min!" Jeg tror han har sett mer en bare værutsiktene i hodet sitt.
Jeg gleder meg til Pirates of the Caribbean. Johnny Depp er så beintøff at jeg blir svett.
mandag, juli 03, 2006
Turistlukt
KJære sola. Du er savnet. Det gjør ingenting at du brant meg i ansiktet og gjorde meg til et kronisk rødmende vesen, bare kom frem.
Hvilken farge har elgen? Jeg velder å sitere den tyske turisten.
Tilbake på jobb og tilbake til de uendelige rekkene av dumme spørsmål og svette turister foran skranken.
Minn meg på å avstå fra guiding og informasjonsjobb i fremtiden.
Hvilken farge har elgen? Jeg velder å sitere den tyske turisten.
Tilbake på jobb og tilbake til de uendelige rekkene av dumme spørsmål og svette turister foran skranken.
Minn meg på å avstå fra guiding og informasjonsjobb i fremtiden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)